Organisasjonen:

BirdLife Norge inviterte fuglevenner i Norge til å rapportere hvilke fugler som besøkte hagene deres i slutten av januar. På tross av både ekstremvær og gufne forhold ble 10 000 hager undersøkt. Det er imponerende! Resultatene ble rapportert til Hagefugltellingen, og ble et nytt viktig og unikt bidrag til kunnskapen om våre vanligste hagefugler om vinteren. Rapportene viser et rekordår for en rekke arter, men også mer bekymringsverdige trender hos andre.

Dompap som aldri før

Dompap er virkelig i støtet for tiden. Under Hagefugltellingen i 2024 hadde den karismatiske finken sin beste opptreden med en tilstedeværelse med 7,8 individer i 58 % av hagene i landet. Den rekorden skulle ikke vare lenge. Årets hagefugltelling viser at hele 8 individer ble observert i 60 % av hagene. Etter fire år med en stadig økning er nå dompap den 4. vanligste hagefuglen om vinteren i Norge. Denne trenden samsvarer godt med funn i BirdLife Norge sin hekkefuglovervåking, der hekkebestanden har vist en økning i samme periode. Det indikerer at dompapens økning har sammenheng med en god hekkesuksess i Norge og nærliggende områder de siste årene. Tilsvarende trend ser vi i Sverige, der årets vintertelling kunne vise til tilsvarende rekordtall for dompap som i Norge. 

Stadig på nye jaktmarker

Noen arter har hatt en stadig positiv utvikling under Hagefugltellingen siden 2008. Det er særlig vinterbestandene av de tre artene spettmeis, kjernebiter og stillits som har økt. Spettmeis øker mest i den nordlige delen av vinterutbredelsesområdet, i Trøndelag og de nordlige delene av Innlandet. Vi antar at mildere vinterklima er hovedårsaken til denne utviklingen. Det samme gjelder for kjernebiter og stillits. Begge har sine største vinterbestander på Sør-Østlandet, men de har i løpet av de siste 15 årene etablert seg som relativt vanlige vintergjester nord til Trøndelag.  

Pilfink og gråspurv

Pilfinken hadde sin beste forekomst under Hagefugltellingen i år. Det er spesielt stor framgang å spore langs kysten fra Midt-Norge og nordover til Finnmark. Arten har vært i økning i Norge de siste 30 årene, og er i dag stedvis vanligere enn sin nære slektning gråspurv. I år passerte den gråspurv på den nasjonale resultatlista, de de to havnet på henholdsvis 8. og 9. plass over de meste utbredte artene i landet. Mange har vært bekymret for gråspurvens utvikling, men tallene fra Hagefugltellingen vitner om en relativt stabil vinterbestand i Norge sett under ett. Samtidig viser resultatene at i noen områder der pilfinken har går mye fram, har gråspurven gått tilbake. Det gjelder blant annet i deler av Trøndelag og Innlandet.

Tynt med gulspurv

Som fryktet ble det ingen opptur for gulspurven. Denne klassiske fuglebrettarten har hatt problemer i store deler av Nord-Europa de siste tiårene, og er oppført som en truet art på den norske rødlista. Antatt årsak til tilbakegangen er driftsformer i jordbruket, inkludert bruk av plantevernmidler, i tillegg til at artens leveområder blir mindre eller dårligere. Gulspurv ble funnet i 24 % av hagene denne vinteren, som også er gjennomsnittet i perioden 2016-2025. Til sammenligning ble den funnet i nærmere 40 % av hagene i perioden 2008-2015. Antall gulspurv per hage har også falt med 30 % i perioden.

Årets fugl, granmeis

Granmeis er Årets fugl i Norge i 2025. Den lille grå meisen har hatt en negativ bestandsutvikling i Norge, og ble rødlistet i kategorien sårbar (VU) i 2021. Da vurderte Artsdatabanken at hekkebestanden hadde hatt 30-50 % reduksjon i løpet av de siste ti årene (som tilsvarer tre granmeisgenerasjoner). Resultatene fra Hagefugltellingen er ikke like tydelige, men både Hagefugltellingen og tellinger i hekketiden (Hekkefuglovervåkingen) viser en mer stabil utvikling de siste fem årene, noe som kan tyde på at det ikke har blitt færre granmeiser i Norge de aller siste årene.

Papegøyer og andre kuriosa

Hvert år dukker det opp fugler som ikke er forventet under Hagefugltellingen. Fuglene kan komme langveis fra, eller være arter som normalt ikke besøker hager. De kan også være et resultat av rømte eller forvillete burfugler. Det er ikke uvanlig at rømte fasaner og vaktler dukker opp i hager om vinteren. Mer uvanlig er det at papegøyer gjør det. De siste årene har det blitt sett halsbåndparakitter under Hagefugltellingen. Dette er en art som finnes naturlig utbredt i Asia og Afrika, men den er også en vanlig burfugl. Flere steder i blant annet Nederland, England og Spania har rømte burfugler dannet hekkebestander. Vi er foreløpig ikke helt der i Norge, siden vinteroverlevelsen til slike rømte burfugler vil være lav. I år ble to halsbåndparakitter observert på to forskjellige foringsplasser i Ås, Akershus. Under tidligere hagefugltellinger har den blitt sett i Gjerdrum, Lillestrøm og Moss. I samme kategori, men kanskje enda mer overraskende var en hvitørebylbyl i en hage i Nordre Follo i Akershus. Fuglen har faktisk holdt seg i området helt siden november 2024. Hvitørebylbylen hører hjemme i Midtøsten og India, og årets mest overraskende hagegjest var helt sikkert en rømt burfugl.