Organisasjonen:

For 16. vinter på rad ble norske hager undersøkt for hvilke fugler som finnes i dem! Det ble sett nesten 500 000 fugler i omtrent 10 500 hager i løpet av tellingen. BirdLife Norge ønsker å rette en stor takk til alle som rapporterte fuglene fra hagen sin. Alle rapportene gjør at Hagefugltellingen er et viktig bidrag til kunnskapen om fuglene i norske hager om vinteren.

Det var mye mildvær, blåst og regn i store deler av landet under tellingen. Omtrent 30 % av hagene var snøfrie da de ble talt, og noe under halvparten var helt snødekt. For flere arter har vi erfart at det blir færre av dem i hagene når det er mildt og lite snø. Typiske arter som i større grad enn andre trekker inn til hagene når det er kaldt og snørikt er svarttrost og rødstrupe. For andre har været mindre betydning, blant annet meiser og flere av finkene. Det er også verdt å merke seg at de helt store invasjonene av finkefugler uteble. Det ble gjennomsnittlig observert 47 fugler per hage, noe som er 6-7 fugler under gjennomsnittet de siste 15 årene.

Mye flaggspett og dompap

Spesielt flaggspett, men også dompap, hadde gode forekomster under årets telling. Det sammenfaller med data fra Norsk hekkefuglovervåking, der begge artene i fjor hadde sine beste år siden prosjektet startet i 2007. Det er derfor nærliggende å anta at flaggspettene og dompapene som ble talt under Hagefugltellingen er fugler som hekker i vår del av artens enorme utbredelsesområde som strekker seg fra Vest-Europa og øst til Stillehavet. Både norske og andre flaggspetter og dompaper legger fra tid til annen ut på næringsvandringer utenfor hekkesesongen, og kan i slike år påtreffes i uvanlig store mengder i hele Norge.

Når flaggspett og dompap gjør det bra under Hagefugltellingen, så gjør de begge det bra. I slike år er det alltid uvanlig gode forekomster vest i landet, fra Agder i sør til Møre og Romsdal i nord. I disse fylkene svinger vinterbestandene av de to artene i større grad enn lenger øst og nord i landet. I år ble det ikke rapportert om mer dompap enn det vanligvis er fra Trøndelag og nordover, men derimot var den mer tallrik enn normalt i resten av landet. Flaggspett var mer tallrik enn den pleier å være i hele landet, og har ikke hatt et bedre resultat siden den store invasjonen vinteren 2013/14.

Arter i fram- og tilbakegang

Det er noen arter som alltid har gjort det godt under Hagefugltellingen. Dette er arter som stadig utvider sitt utbredelsesområde i Norge. Det kommer godt fram av tellingen, og gjelder spesielt artene pilfink, spettmeis og stillits. Kjernebiter virker også å bli et mer vanlig syn for fuglematere i områder der den tidligere var sjelden.

For noen arter blinker dessverre varsellampene. Langtidstrendene for arter som gran-, løv- og svartmeis ser ikke særlig lovende ut, selv om både gran- og svartmeis gjorde det greit på årets telling. Det samme gjelder for gulspurv, som riktignok har en mer variabel opptreden på foringsplassene våre. Gulspurv var et fast innslag på listen over de ti vanligste hagefuglene fram til 2015, men siden har den falt helt ut. I år havnet den til slutt på 15. plass, og ble funnet i 25 % av hagene. Gjennomsnittet i perioden 2008–2015 var på 37 %, og fra 2016–2022 bare 25 %. Både gulspurv og granmeis er vurdert som sårbare arter på den norske rødlisten over truete arter.

Ti på topp

Kjøttmeis er som vanlig på toppen av lista, men den har aldri blitt funnet i så moderat antall som i år. Trolig henger dette sammen med en dårlig hekkesesong i store deler av Sør-Norge i 2022. Den eneste nykommeren på listen over de ti vanligste artene er flaggspett, som erstatter fjorårets heteste art, bjørkefinken. Flaggspett var på 12. plass i fjor, og ble da funnet i 28 % av hagene. Bjørkefinken falt fra sin historisk sterke 8. plass i fjor, helt ned til 20. plass i år. Det var langt på vei som forventet, siden bjørkefinkene kan opptre nærmest hvor som helst i Europa om vinteren - så lenge den har god tilgang på bøkefrø. Utover dette er lista ganske lik fjorårets. Dompapen rykker riktignok opp tre plasser på listen, og ble funnet i 46 % av hagene i år, mot 41 % i fjor. 

Firbeinte gjester

Det er ikke bare fugler som dukker opp ved foringsplassen. Både små og store pattedyr finner gjerne en godbit blant utlagt fuglemat. Den vanligste firbeinte gjesten er uten sammenligning ekorn, og rapporterte funn i Hagefugltellingen gir en fantastisk oversikt over ekornets utbredelse i Norge. Den ble i år funnet i mer enn 2 700 hager, noe som utgjør 27 % av alle hagene. Ekorn er minst vanlig på Vestlandet (fra Rogaland til Møre og Romsdal), der den finnes i bare 6 % av hagene. Vanligst er den i Innlandet fylke, som i år kunne skilte med ekorn i halvparten av hagene.

Takk for innsatsen til alle som deltok, og velkommen til ny telling neste år!