Organisasjonen:

Det er mye fokus på naturkrisen og at det biologiske mangfoldet forsvinner. For mange av oss er det vanskelig å se disse endringene i miljøet rundt oss. Å si om en art en veldig vanlig eller bare ganske vanlig er umulig. Eller enda verre, var en art som er vanlig i dag, vanligere før? Det er sammen vi kan finne ut av slike spørsmål. Hagefugltellingen gir oss et unikt øyeblikksbilde av hvordan det står til med de vanligste hagefuglene våre. Alle som legger inn sine observasjoner, bidrar dermed til en viktig kilde til kunnskapsgrunnlaget om artene som finnes nær oss mennesker om vinteren. Jo flere som deltar, jo bedre er det. Alle rapporter betyr like mye, uavhengig om det er få eller mange fugler som blir sett. 

Antall fugler som overvintrer i norske hager varierer en god del på årlig basis. Variasjonene kan ha ulike årsaker, og i år er det knyttet flere spenningsmomenter til tellingen.

Er meisene i trøbbel?

I deler av Sør-Norge hadde meisene store problemer med å få fram unger våren 2022. Den dårlige hekkesuksessen var forårsaket av ugunstige værforhold, som i sin tur førte til at de ikke fant larver til ungene sine. Slike dårlige hekkeår påvirker også resultatene i Hagefugltellingen, så det skal bli spennende å se hvordan det arter seg i år,

Invasjonsarter

I fjor ble Hagefugltellingen dominert av mengdene av bjørkefink i deler av landet. I år er det ikke på langt nær like mye bjørkefink. Bjørkefinken har ikke forsvunnet av den grunn. Den oppholder seg heller andre steder, for eksempel i Tyskland, der den finner maten den er på jakt etter. De fleste finkefuglene er såkalt nomadiske, og kan vandre over store områder i vinterhalvåret. De flyr rett og slett rundt til de finner det de er ute etter, nemlig mat. De forskjellige finkene har forskjellig favorittmat. Noen foretrekker bjørkefrø, mens andre liker bøk. Frøsettingen hos disse treslagene er derfor med på å forklare hvorfor det er lite av en art ett år, men mange det neste. I år er det ingen tegn på de helt store invasjonene, men det er rapporter om mye grønnsisik og dompap i deler Sør-Norge. Det har også blitt sett større flokker med gråsisik i Trøndelag. Hvilken fink blir årets slager?

Effekten av klima

Vær- og klimaforholdene påvirker resultatene i tellingen på kort og lang sikt. Enkelt forklart er det flere fugler i hagene når det er snørikt og kaldt, enn når det er barmark og mildt. Flere litt varmekjære arter, som svarttrost og rødstrupe, har utvidet området der de overvintrer i Norge i løpet av de siste 15 årene. Det er arter som nyter godt av et mildere vinterklima, og finner i dag passende områder å overvintre i langs nesten hele norskekysten. Vil årets telling bekrefte trenden med at disse artene blir vanligere om vinteren? 

En aktivitet for alle!

Det er fuglene man ser ved fuglebrettet, foringsplassen eller i hagen som skal telles under Hagefugltellingen. Det høyeste antallet man ser samtidig av en art skal rapporteres, og ikke summen av alle observasjoner. Man bestemmer selv hvor lang tid man bruker, men en times tid bør være et minimum. Når hagefuglene er rapportert til fuglevennen.no kommer de umiddelbart med i statistikkene.

Gjør dette til en aktivitet for hele familien. På Hagefugltellingen kan alle delta. Og lurer du på hvilke arter som besøker din hage kan du få hjelp på fuglevennen.no. Her finner du mye informasjon om fuglene, og du kan spørre en ekspert om alt i fuglenes verden.

Har du ikke anledning den aktuelle helga?

For dem som ikke har anledning til å telle fugler 28. eller 29. januar, er det mulig å rapportere både uken før og uken etterpå. Rapporter fra perioden 21. januar til 5. februar 2023 kommer med i årets telling.