Organisasjonen:

Etter århundrer med stor etterstrebelse var det på høy tid at myndighetene gikk til det skritt å frede havørn og kongeørn i 1968. Begge arter hadde lave bestander og det begynte å bli meget langt mellom parene. Bruk av skytevåpen, gift og andre fangstmetoder i tillegg til reirplyndring gjorde sitt til at dødeligheten var stor. Artene forsvant gradvis fra sine opprinnelige hekkeområder. Siden starten på 1900-tallet ble også miljøgifter en betydelig faktor som påvirket produksjon og dødelighet. Situasjonen begynte å bli kritisk og noe måtte gjøres. Fredningen i 1968 ble hilst med glede fra naturvernere og spesielt det ornitologiske miljø. Når i tillegg miljøgiften DDT ble forbudt å bruke fra 1970, så var grunnlaget lagt for at ørnene kunne ekspandere i Norge.

Overgangen fra at myndighetene oppfordret til å drepe disse gjennom negativ omtale og skuddpremie-ordninger, til at ørnene plutselig ble totalfredet, var selvsagt vanskelig å forstå blant mange, spesielt innen jegerkretser. Derfor har man også etter fredningen hatt problemer med illegal jakt og bruk av giftåte. Men selv om vi fortsatt har årlige tilfeller av dette, må det sies at folk flest har positive synspunkter på rovfugler, spesielt er det flott å konstatere holdningsendring hos de yngre generasjoner.

Ettersom ørnene har en meget lav reproduksjon så ga ikke fredningen en umiddelbar synlig effekt. Men etter et par tiår begynte ørnene å gjenerobre sine gamle kjente plasser. I dag er det ikke noe uvanlig syn å se de stolte ørnene på vingene, både langs kysten og i fjellet. Havørna er den av de to som har hatt størst framgang. Arten har  da også et enormt potensial i vårt land grunnet vår lange kystlinje og mange fjorder. Bestanden har vel på mange måter nådd et metningspunkt fra Trøndelag og nordover, mens den ekspanderer i sør og i tillegg innover i landet.

Havørn ble i fjor tatt bort fra den norske rødlista, med begrunnelse i dens positive utvikling og solide bestand. Men vi må ikke glemme vårt internasjonale ansvar for arten ettersom Norge i dag har rundt 50 % av den totale bestanden i Europa. Artens positive utvikling har tillatt at Norge i dag i regi av NOF eksporterer havørnunger for å bygge opp nye bestander i Irland og Skottland. I disse landene og ellers i Europa var også havørnene fredløs og ble flere steder helt utryddet. Derfor er det med stolthet at vi i Norge har klart å bygge opp en livskraftig bestand, som gjør det mulig å hjelpe andre land i å gjeninnføre havørn i sin fauna.

Her er en oversikt over tidspunkter for fredning av våre rovfugler og ugler:

Alle ugler unntatt hubro og snøugle         01.07.1930 (Jaktloven av 1889)
Fiskeørn                                                30.04.1962 (Jaktloven av 1951)
Snøugle                                                03.04.1965 (Jaktloven av 1951)
Havørn og kongeørn                               06.09.1968 (Jaktloven av 1951)
Alle dagrovfugler og hubro                      16.06.1971 (Jaktloven av 1951)