Organisasjonen:

2018: Takk til nasjonal ramme for vindkraft!

For de fleste av oss vil 2018 bli husket som året da debatten om vindkraft fikk fart, ikke minst takket være NVEs prosjekt Nasjonal ramme for vindkraft. De siste to tiårene har en rekke vindkraftverk dukket opp langs kyst og fjell, men motstanden har ofte vært lokal og svakt organisert. I løpet av året forandret dette seg, og vi er en samlet naturvernbevegelse som stiller oss kritiske til omfanget av de planlagte naturbeslagene, og behovet for dem.

Nasjonal ramme for vindkraft skal legge til rette for mer vindkraftutbygging i Norge gjennom å finne større utmarksområder med gunstige vind- og nettforhold. De mest kontroversielle stedene med tanke på hensyn til fugler og andre naturverdier skal unngås. En slik tilnærming høres tilforlatelig ut. Forklaringen på den massive motstanden er likevel enkel: prosjektet avslører hvilke områder som er utsatt, og gir en pekepinn på omfanget vi kan vente oss. At debatten nå er reist en gang for alle skal vi være glade for, og vi kan takke arbeidet med den nasjonale rammen for akkurat det. Spørsmålet er hvem som vokter det norske landskapet slik vi kjenner det. Klarer vi å mobilisere mot næringsinteresser og politikere som bruker bekymringen for de pågående klimaendringene som brekkstang mot nye naturangrep?

Årets julegave: Dyrking av myr blir forbudt

Vår historiske hukommelse er kort og upålitelig. Naturen vi prøver å verne om degraderes over tid. Men når vipebestanden reduseres med 80 % nærmest fra et tiår til ett annet, våkner vi. Andre utviklingstrekk er mer vanskelige å avsløre. Ikke minst gjelder dette tap av våtmark, som alltid skjer stykkevis og delt; litt her og litt der, i arealer kommunene rår over.

Regionalt har nydyrking hatt store konsekvenser for fuglelivet. Særlig artsrike myrer i lavlandet har vært utsatte for nydyrking, noe som har gått på bekostning av naturverdier og økosystemtjenester som vannrensning og flomdemping. Stans i all nydyrking av myr er det mest kostnadseffektive klimatiltaket som kan innføres i landbruket, med stor betydning for fugler og øvrig naturmangfold. Fra 1990 og frem til i dag har oppdyrkingen av myr vært på ca. 2000-2500 dekar årlig. I tillegg kommer omdisponering av naturbeitemark o.l. til fulldyrket areal. NOFs lokallag og fylkesavdelinger er blant dem som utrettelig har avgitt høringssvar og påklaget nydyrkingsvedtak. Mange verdifulle naturområder har blitt reddet gjennom NOFs klager.

Helt på tampen av året fikk vi beskjeden vi har ventet lenge på: Regjeringen har sendt Stortinget en lovproposisjon om endring i jordloven. Målet er at forskriften om nydyrking skal ha et generelt forbud mot nydyrking av myr. Et slikt forbud vil være et av de mest betydningsfulle grepene som er gjort i naturforvaltningen på mange år. At NOFs årvåkne blikk trengs videre, også på dette temaet, er likevel på det rene. Dispensasjonsadgangen fra det generelle forbudet må ikke misbrukes. Dessuten vil det være viktige naturverdier knyttet til restarealer og beitemark som ikke faller inn under kategorien myr. 

Et kampklart NOF tar imot det nye året

Uansett, slik drahjelp fra politisk hold er velkomment og inspirerende. For mange motbakker kan slite ut selv de beste. Men NOFs mange medlemmer og tillitsvalgte vet at naturvern nytter. Vi vet at hver en myr, hver ei fjære og hver en gammelskog er en bit av det vi må hegne om, og det gir oss pågangsmot i sak etter sak.  

NOF hilser et nytt år velkommen, og flere fylkesavdelinger har allerede begynt å planlegge bevaringsarbeid for viper og andre arter i tiden som kommer. Fugleområder skal sikres inn i fremtiden, og vi trengs mer enn noen gang tidligere. Gjennom ditt medlemskap støtter du vårt arbeid. Er du ikke medlem håper vi du melder deg inn her!

Fremtiden skapes nå. Og evig eies kun det tapte.

NOF ønsker alle venner og støttespillere en riktig god jul og et godt, fuglerikt nytt år!