Organisasjonen:

Hagefugltellingen 2017 er over og mer enn 6800 hager har blitt talt og rapportert! Vi er mildt sagt imponert over innsatsen, og ønsker å rette en stor takk til alle som har deltatt på tellingen. Det er fin spredning regionalt på tellingene, men som forventet er det flest rapporter fra tettbygde strøk og byer. Akershus fylke topper med 730 hager opptalt!

Nærmere 333 000 fugler ble sett under tellingen, noe som gir et gjennomsnitt på 48,9 fugler per hage. Det er uten sammenligning det laveste gjennomsnittet vi har hatt siden oppstarten i 2008, og er drøyt sju fugler færre per hage enn normalen. Denne voldsomme nedgangen har nok sin forklaring i den uvanlig milde vinteren i store deler av landet i år. Streng kulde og mye snø gjør at mange fugler trekker inn til foringsplasser, mens mildvær gjør at mange finner sin mat andre steder.

Opptur for meisene

Vi var bekymret for meisene våre etter det magre resultatet under Hagefugltellingen i 2016. Som en følge av kulde og uvanlig lav ungeproduksjon våren 2015, fikk vi tidenes dårligste resultat den påfølgende vinteren. Våren 2016 var bedre og meisene hadde en god produksjon. Dette har resultert i at alle meisene våre hadde en framgang fra fjoråret, og er så og si tilbake på de nivåene som var før 2016.

Lite finkefugl

Mest markant nedgang ser vi på finkefuglene. Grønnfink, gråsisik, grønnsisik, bokfink og bjørkefink hadde alle en tydelig nedgang i forhold til fjoråret. Disse artenes vinterforekomst er nært knyttet til frøsetting hos favorittrærne deres. Sisikene er knyttet til or og bjørk, mens bjørkefinken er knyttet til bøk. I år med gode forekomster av disse artene er det samsvar med god frøsetting hos de aktuelle treslagene. Samtidig er det nok også reellt at det milde klimaet under tellingen spilte en rolle.

Dompapen hadde et godt år med en tilstedeværelse i 42 % av hagene. Det er over gjennomsnittet, men et stykke bak toppåret 2014 da arten var tilstede i hele 55 % av norske hager. Det var riktignok store regionale forskjeller. Spesielt på Vestlandet var det magert med vår ikoniske julefugl, der kun en av fire hager hadde besøk.

Svarttrost, rødstrupe og gulspurv

Arter som normalt søker etter mat på bakken, som f.eks. rødstrupe og svarttrost hadde også en dårlig opptreden under Hagefugltellingen. Selv i kjerneområdene på Vest- og Sørlandet var det en tydelig nedgang. Dette er ganske sikkert knyttet til det milde klimaet i år, hvilket gjør at disse artene ser ut til å foretrekke å søke næring i skog og mark. 

Gulspurvens labre opptreden i år kan nok også tildels tilskrives klimatiske forhold. Samtidig vet vi at arten besøkte 35-40 % av hagene i perioden 2008-2015, mens forekomsten har falt til hhv. 29 og 22 % de siste to årene. Det er størst tilbakegang i de viktige gulspurvregionene på Østlandet og Mid-Norge. På Østlandet har den hatt en årlig tilbakegang siden 2014, da den ble funnet i 54 % av hagene. I år ble den kun funnet i 27 %. Deler av denne tilbakegangen over så kort tid kan kanskje skyldes tilfeldigheter, men vi vil følge med gulspurvens utvikling videre med argusøyne. 

Sjeldne gjester

Det er alltid like spennende å se hvilke sjeldne gjester som dukker opp under Hagefugltellingen. I år var det en rekke godbiter som ble observert, og vi nevner de mest spesielle her. De to ekstremt sjeldne østlige artene svartstrupetrost og hvithodespurv ble registrert under tellingen. Den sentral-asiatiske svartstrupetrosten ble observert og fotografert i Sør-Trøndelag, både på Frøya og i Orkdal. Arten ble faktisk også observert under Hagefugltellingen både i 2014 og i 2016. Den sibirske hvithodespurven, en nær slektning av gulspurven, hadde en invasjonsartet forekomst seinhøstes i fjor. Derfor var det ikke uventet at denne sjeldenheten også skulle påtreffes under årets telling. En flott hann ble funnet på en foringsplass i Bø i Telemark.

Ti på topp

I tabellen nedenfor ser du de ti vanligste artene under årets telling, hvor mange hager arten ble funnet i (prosent og antall) og antall individer påvist under Hagefugltellingen 2017.