BirdLife Telemark

Skadefellingsforskriften trenger en revisjon!             

Det kan være vektige grunner til å ta ut enkeltfugler når disse gjør stor skade, men det skal være snakk om skader av vesentlig økonomisk betydning, eller andre gode grunner, før geværet hentes frem.

Dessverre gir dagens lovverk muligheter til å felle et stort spekter av fugler uten særskilte tillatelser. Hettemåke (sårbar, VU), fiskemåke (nær truet, NT), svarttrost, måltrost, gråtrost og rødvingetrost er blant artene man kan skyte dersom man lider store økonomiske tap, dette etter egen vurdering av skadefellingsforskriften. At det skal være gjort forebyggende og alternative tiltak først, er likevel et ufravikelig krav. Søker man kommunen kan man også få tillatelse til å skyte arter som storskarv, toppskarv, gråhegre, grågås, ærfugl (nær truet, NT), siland, laksand, tjeld, krykkje (sterkt truet, EN), grønnspett, svartspett, flaggspett, kjøttmeis, kaie, kornkråke (nær truet, NT), stær (nær truet, NT), pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, dompap, gulspurv (nær truet, NT).

Knoppsvane, kortnebbgås, hønsehauk (nær truet, NT), spurvehauk, makrellterne (sterkt truet, EN), rødnebbterne, flaggermus og oter må man søke Fylkesmannen om å felle.

Det er NOFs oppfatning at dagens regelverk i for stor grad åpner for skadefelling, og at for mange arter er omfattet. At arter på vår nasjonale rødliste rammes av skadefellingsforskriften er urimelig. Når praktiseringen av forskriften i tillegg gir ekstra uheldige resultater ute i kommunene, er det all grunn til å endre dagens ordning. 

Tillatelse i strid med lovverket

Dreier det seg om andre skader enn de rent økonomiske, må det alltid søkes om å felle fugler. Det var denne muligheten Sykehuset i Telemark benyttet seg av før sommerens hekkesesong, og som Grenland landbrukskontor bet på. Sykehuset mente måkene bråkte, skremte besøkende og utgjorde et sanitært problem. Men både sykehuset og Grenland landbrukskontoret glemte følgende vilkår i forskriften:

• Før skadefelling kan tillates må andre løsninger for å redusere skadeproblemet på forhånd ha blitt forsøkt.

• Skaden må ha oppstått i inneværende sesong før tiltak kan settes i verk.

• Det er ikke forskriftens intensjon å tillate avliving av arter ved ethvert skadenivå eller forstyrrelsesnivå. For rødlistede arter kreves det særlig gode grunner til skadefelling. Engstelige fugleforeldre må kunne aksepteres i en kortere periode på sommeren også i Skien, slik det gjøres i resten av landet.

Fylkesmannen erkjenner vedtaket ugyldig

Vår vurdering om brudd på skadefellingsforskriften har nå fått støtte hos Fylkesmannen i Telemark, og tillatelsen er erkjent ugyldig.

Grenland landbrukskontor mente at rødlisting av fiskemåke betyr mindre i Skien kommune enn i resten av landet: «Bestanden i byer og tettsteder synes ikke å være truet på samme måte som kystområdene. I Skien by er fiskemåka relativt tallrik». Dette er en underlig tilnærming til en nasjonal kategorisering av arter i tilbakegang. Den norske fiskemåkebestanden har blitt redusert med 15–30 % på ti år, og Sør- og Vestlandet er særlig hardt rammet. En slik forståelse av rødlisten viser at den miljøfaglige kompetansen i noen av kommunene våre må styrkes betraktelig, for tilfellet i Skien er ikke unikt.

Fylkesmannen i Telemark mener man må utvise større grad av aktsomhet overfor truede arter enn overfor de som ikke er truet. På bakgrunn av bestandssituasjonen må det kunne stilles strenge krav til at skadeforebyggende tiltak er forsøkt før det gis en skadefellingstillatelse. Kommunen har ikke i tilstrekkelig grad dokumentert og redegjort for at slike skadeforebyggende tiltak er forsøkt i dette tilfellet. Grenland landbrukskontor gjorde seg dermed skyldig i både feil bruk av lovverket og mangelfull saksbehandling.

Når nå vedtaket er gjort ugyldig, håper vi i NOF at praksisen endres, ikke bare i Telemark, men i alle landets fylker. Vi vil fortsette å følge med.