Hopp til hovedinnhold

BirdLife Telemark

Sjøfugler i krise: Alarmerende rapport fra Telemark 2024

Rune Bergstrøm, leder for sjøfuglgruppa i Birdlife Telemark, har skrevet en rapport som forteller om at Telemarks sjøfuglbestander står overfor en biologisk krise. Etter 51 år med overvåking dokumenterer årets rapport massive endringer og bekymringsfulle trender. Fra å være rike og mangfoldige, har sjøfuglkoloniene på Telemarkskysten opplevd en dramatisk nedgang i hekkebestander siden 1974. Denne rapporten, som representerer den lengste tidsserien for sjøfugl langs Skagerrakkysten, belyser den alarmerende situasjonen og behovet for strakstiltak.

Av Allen Einar Kjøhl-Røsand

Publisert 09.01.2025

En knusende tilbakegang

Tallene er slående. Fra 2872 hekkende par i 1980 har bestanden stupt til 1252 par i 2024 – en reduksjon på over 50 %. Verst rammet er småmåker som hettemåke og fiskemåke, samt makrellterne, arter som en gang var ikoniske langs kysten. Selv om de siste syv årene har vist en forsiktig oppgang, er det langt fra nok til å snu trenden.

De nye herskerne av kysten

Tidene har forandret seg. Artene som dominerte i 1980, er nå nesten borte, erstattet av nye topparter:

  • Mellomskarv: Med 229 hekkende par har mellomskarven blitt den mest tallrike sjøfuglarten i Telemark.

  • Sildemåke: Stabil på 219 par.

  • Gråmåke: Bestand kraftig redusert til 210 par.

  • Ærfugl: Fortsatt i fritt fall, med 145 hekkende par, men bedre ungekull i 2024 gir et glimt av håp.

  • Svartbak: Bestand på vei ned, med kun 97 par igjen.

Reservatenes rolle

Reservatene, som skulle sikre sjøfuglenes fremtid, viser varierende resultater:

  • Høyeste hekkebestand: Lille Danmark (320 par), Stråholmstein (264 par), Omborsnesholmene (169 par).

  • Størst artsmangfold: Stråholmstein (14 arter), Omborsnesholmene (13 arter), Gjesskjæra (13 arter).


Katastrofe for småmåker og makrellterne

Noen av de mest ikoniske sjøfuglene er nå kritisk truet:

  • Hettemåke: En gang en av de mest vanlige artene, har den gått fra 700–800 par på 1980-tallet til kun 2 par i 2024. En liten koloni på 21 par gir et snev av optimisme.

  • Fiskemåke: Fra store tall til kun 67 par i reservatene og 224 totalt. Byene har blitt deres nye hjem, et tegn på økologisk stress.

  • Makrellterne: På randen av utryddelse, med kun 131 par totalt i 2024, takket være en ny koloni ved Askholmane.


Vadefugler: Borte fra reservatene

Tjeld, rødstilk, sandlo og steinvender har alle lidd store tap. Tjelden, som en gang blomstret, er nå redusert til 30–40 par i reservatene. Rødstilk og steinvender er borte, mens sandloen klamrer seg til en liten bestand på 5 par i Skadden naturreservat.


Fiskespisende og dykkende arter: Et lyspunkt

Ikke alt er dystert. Enkelte fiskespisende arter viser positiv utvikling:

  • Toppskarv og mellomskarv: Sterke bestander, med mellomskarven som den mest tallrike arten.

  • Teist: Bestand i vekst, med 24 hekkende par i 2024, hvorav 22 på Stråholmstein.

  • Siland: Stabil med 39 par i reservatene og 170 totalt.


Konklusjon: Et varsko for fremtiden

Sjøfuglene i Telemark er i alvorlig trøbbel. De små måkene og makrellterne, som en gang definerte kysten, er nær utryddelse. Samtidig øker bestandene av enkelte dykkende arter som mellomskarv. Rapporten for 2024 viser med all tydelighet behovet for kraftige tiltak, bedre forvaltning og styrking av verneområdene for å hindre en ytterligere kollaps i bestandene.

 

 

 

Figur 1 Utviklingen av antall hekkende par i reservatene (årlige opptellinger) og totalt på kysten (reservatene er inkludert)
Figur 1 Utviklingen av antall hekkende par i reservatene (årlige opptellinger) og totalt på kysten (reservatene er inkludert) FOTO: BirdLife Telemark
Figur 2 Mellomskarvkolonien på Lille Danmark har vokst fort de siste åren, 320 par i 2024
Figur 2 Mellomskarvkolonien på Lille Danmark har vokst fort de siste åren, 320 par i 2024 FOTO: BirdLife Telemark
Figur 3 Ærfuglen hadde en bedre produksjonsår i 2024, en del unger vokste over dette stadiet og ble flyvedyktige
Figur 3 Ærfuglen hadde en bedre produksjonsår i 2024, en del unger vokste over dette stadiet og ble flyvedyktige FOTO: BirdLife Telemark
Årsrapport sjøfugl Telemark 2024
Årsrapport sjøfugl Telemark 2024 FOTO: BirdLife Telemark Last ned (PDF)