BirdLife Hordaland
Purpurhodeand påtruffet i Hordaland
En purpurhodeand ble i førjulstiden observert i pollene på innsiden av Skogsøytuva i Øygarden. Det er første gang denne sjeldne nord-amerikanske gjesten har blitt observert i Hordaland.
Av Julian Bell & Frode Falkenberg
Publisert 27.12.2011
Den nord-amerkanske godbiten ser ut til å trives godt i Pollane i Øygarden. Pollane ligger i området mellom Kollsnes og den sørlige delen av Skogsøy, bare skilt fra storhavet med noen få skjær og holmer.
Trang fødsel
I midten av november oppdaget Julian Bell at gråstrupedykker ennå ikke hadde blitt observert i Øygarden kommune i 2011. Julian er en av Hordalands mest aktive fuglekikkere, og er bosatt i Øygarden nordvest for Bergen. En årsliste fra Øygarden uten denne arten mente Julian var av det pinlige slaget, så Pollane på Skogsøy ble grundig sjekket 19.12 for å rydde opp i denne klanderverdigheten. Pollane er en god lokalitet for nettopp gråstrupedykker. En av de første fuglene som ble observert var en bergand hunn. Det var riktignok et eller annet som skurret med fuglens hodeform. Ved revurdering av art ble toppand også en aktuell kandidat. Julian innså etter hvert at det så absolutt ikke var en toppand, og la seg på lur for å prøve å få bedre bilder av fuglen. Det var en relativt liten fugl, noe som kunne stadfestes siden både en havelle og en svartand holdt seg i nærheten. Etter 1 1/2 time liggende på bakken forsto Julian at anda ikke ville komme nærmere. Konkulsjonen der og da var at fuglen var vanskelig og "sikkert" bare en bergand.
Mer dokumentasjon påkrevd
Da Julian kom hjem og slo opp i bøkene gikk det opp for han at dette kunne virkelig bli en godbit. Noen e-poster ble sendt og svarene lot ikke vente på seg. Responsen var at fuglen så spennende ut, og at den burde sjekkes nærmere for spesielle karakterer (i særdelseshet farge på vingebånd og utbredelse av svart i nebbnegl). Kunne dette være ei purpurhodeand?
Avgjørende karakterer for å bestemme en purpurhodeand hunn er i første rekke hodeform, vingebånd og nebbnegl. Hodet skal være avrundet, der det høyeste punktet ligger bak på issen. Vingebåndet på utslått vinge skal være grått på håndsvingfjærene, og hvitt på armsvingfjærene. Nebbneglen skal være svart, og med en ytterst begrenset utbredelse. Den verste fallgruben er bergand, men en hunn av toppand er også meget lik en purpurhodeand om man ikke ser de skikkelig godt.
Dagen etter var det klart for ytterligere undersøkelser, og Julian fikk med seg Nigel Goodgame, nok en engelsk fuglekikker bosatt i Hordaland. Denne gangen var fuglen på plass. Med mye tålmodighet ble den ene karakteren etter den andre karakteren dokumentert. Med ett ble noe som "trolig bare var", via "sannsynligvis er", til "sikkert bestemt". Funnet skal selvsagt godkjennes av NSKF før den inngår i funnstatistikken til Hordaland. En flott førjulspresang til de få som fikk den med seg. Været har vært dårlig så langt i romjula, men det er ingen grunn til å ikke sjekke Skogsøy når det klarner opp. Fuglen kan godt være på plass.
Se flere bilder på:
Forekomst i Norge og omegn
Fra før i Norge foreligger det kun fire funn (to i Rogaland, ett i Vest-Agder, og nasjonens første som var i Nord-Trøndelag). Felles for de tidligere funnene er at alle dreide seg om hanner. Skogsøyfuglen er den første hunnen i Norge, og bare den tredje hunnen i Skandinavia. Purpurhodeand er omtrent like sjelden i våre naboland, der Sverige har 6 funn (club300.se) og Danmark sju funn (netfugl.dk). Det første funnet i Storbritannia kom så seint som i 1987, og per 2007 forelå det 86 funn fra øygruppen (bto.org). Island kan skilte med fire funn fram til og med 2006, mens Finland står med ett funn.
