BirdLife Hordaland

Onsdag 20. mai begynte som en helt vanlig dag. Etter jobb tok jeg en tur til Herdla. Jeg skulle ta mål av et glass som var knust i observasjonshuset på Urdneset, men tok selvfølgelig kikkert og teleskop med. Da jeg kom frem til huset var jeg egentlig fornøyd med dagen allerede. Været var bra og jeg hadde fått årskryss på en flott brushane hann. En grønnstilk og noen småspover var heller ikke feil.

Etter å ha tatt de målene jeg skulle, gikk jeg videre mot Sandstranda. Jeg hadde ikke gått mange metrene før det kom en fugl flygende bak meg, over hodet mitt, og innover Valen. Kikkerten ble løftet og stilt inn. Det jeg da så fikk meg til å fryse til is. En stor lerkelignende fugl med svarte vinger og hvit vingebakkant! Jeg hadde jo bladd tusen ganger i Gyldendal, og vet at det er kun en lerke med en slik vingebakkant, hvitvingelerke! Fuglen landet midt ute på Valen i det allerede ganske høye gresset. Kameraet kom ut av sekken i en fei, og jeg gikk rolig mot stedet den landet. Men den lettet alt for tidlig og tok høyde. Etter å ha kretset en del høyt på himmelen, stupte den ned mot Prestviken. Jeg la ut en melding på det lokale varslingsystemet Hordatwitch på Band: “Mulig hvitvingelerke Herdla nå!”

Turen gikk tilbake til observasjonshuset, men jeg klarte ikke å finne fuglen igjen. I mellomtiden kom Dag Gjerde og Ingvar Grastveit ut . Etter en stund fant jeg fuglen igjen noen sekunder, før den gikk ned i viken igjen og ut av syne for oss. Vi fikk sett en rustrød farge på issen, svart vinge med hvitt felt.  Dette så lovende ut. På grunn av ferdselsforbudet gikk det ikke å gå ned for å se etter den. Etter en times venting gav jeg opp, og gikk hele veien tilbake til sørenden av Prestviken. Der fant jeg fuglen ganske raskt med teleskopet. Den var stasjonær og drev næringssøk delvis i sanden og av og til oppe på gresset. Hele tiden ute av syne for de som stod igjen ved huset. Jeg fikk varslet og alle kom bort. Nå var Petter Tornes kommet også med sin lange telelinse, så vi fikk dokumentert fuglen. Problemet der vi nå stod var avstanden, men vi fikk nå notert en del detaljer. Fuglen var svært lys, ustreket bryst og buk. Størrelsen fikk vi inntrykk av da en myrsnipe kom opp siden av den, de var like store! Konklusjonen ble hvitvingelerke hann på grunn av ustreket isse, men ikke helt utfarget. Kanskje en 2k? Utover kvelden kom Anders Heien, Michael Fredriksen, Egil og Laila Frantzen og Harald Totland ut, alle fikk sett fuglen greit.

Det foreligger kun to tidligere funn av arten i Norge, begge fra Vardø i Finnmark (mai 2001 og juli 2004). Dette er også en uhyre sjelden art i vår del av verden, og det er færre enn ti funn i Nordvest-Europa. PS! Herdlafuglen skal kvalitetssikres av NSKF før den inngår i den offisielle norske funnmassen.