Naturforvaltning:

Lesere av Vår Fuglefauna kunne i nr. 4-2009 få oppdatere seg på vierspurvens situasjon i Norge. Artikkelforfatterne Svein Dale og Kjetil Hansen kunne fortelle at arten var i tilbakegang, og at det kanskje bare var 50 par igjen i landet på det tidspunktet. Artikkelen var basert på Kjetil Hansens masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap fra 2009, samt en oppfølgende kartlegging samme år finansiert av Direktoratet for naturforvaltning.

Kraftig tilbakegang

Hansen har på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark fulgt opp arten i samme fylke i 2011, og resultatene ble i juli oppsummert i en oppdragsrapport. I løpet av perioden 12. mai – 2. juni takserte Hansen ca. 130 km med vassdrag i Hedmark, og alle gode og potensielt interessante lokaliteter i det tidligere kjerneområdet i Hedmark ble besøkt. Det ble også søkt etter vierspurv på noen gode lokaliteter utenfor kjerneområdet. Det ble registrert vierspurv på beskjedne 24 territorier i kommunene Trysil og Åmot, og bestanden i Hedmark er nå på kun 15-20 par. Dette er dramatiske tall! Kjetil Hansen skriver at tilbakegangen er på minst 60 % de siste tre år, og at bestanden er redusert med ca. 95 % de siste 10-13 år. Med utgangspunkt i at vierspurven har en svært liten hekkepopulasjon i Norge som fortsatt er i sterk tilbakegang, anser NOF det som naturlig at den nå bør betraktes som kritisk truet (CR) heller enn dagens status som sterkt truet (EN) på rødlista.

Kresen til sine leveområder

Vierspurven er ganske nøye på hvor den slår seg ned i hekketida. Geir Sonerud og Jon Bekken har i en artikkel i Vår Fuglefauna 2-1979 beskrevet hekkebiotopen som «sumpskog med overganger til skogkledt myr, nesten alltid beliggende nær bekker eller elver som slynger seg gjennom flate, myrdominerte områder. Karakteristisk er et lavvokst treskjikt og et oftest svakt utviklet buskskjikt som gir skogen et ganske åpent preg. Det mest typiske trekket, som går igjen på alle lokalitetene, er en svært tuet skogbunn med vann stående mellom tuene store deler av hekketida». Gjennom Kjetil Hansen og Svein Dale sitt feltarbeid på arten, har denne beskrivelsen av hekkebiotopen vist seg å være ganske så presis. I tillegg bør det nevnes at en del vierspurv-territorier er å finne i tilknytning til beverdammer, ofte eldre demninger som er gjengrodd med stolpestarr eller rørkvein.

Det foreligger i dag ikke indikasjoner på at artens leveområder ødelegges eller modifiseres på en slik måte i Norge at det kan forklare artens tilbakegang hos oss. Men man har heller ikke data på hekkesuksess og reproduksjon her til lands.

Hva kan gjøres?

Vi vet lite om hvilke problemer vierspurven møter under trekket og i vinterkvarteret. Arten overvintrer i det østlige Kina, samt i Korea og Japan. Vi vet at det er omfattende ulovlig fangst av ville fugler i Kina, blant annet blir over en million sibirspurver fanget ulovlig og spist hvert år på en matfestival i Guangdong-provinsen! Det er også påfallende at tre av fire gjenfunn av vierspurver ringmerket i Sverige, er fra fuglemarkeder i det nordøstlige Kina. Internasjonalt samarbeid gjennom BirdLife International er nok nødvendig for å øke kunnskapen om trusler og løsninger for den stadig mer fåtallige vierspurven.

Vierspurven er klassifisert som sterkt truet (EN) på rødlista som Artsdatabanken publiserte i 2010. Denne kategoriseringen innebar en justering fra kategorien nær truet (NT) fra rødlista som ble publisert av samme institusjon i 2006. NOF har overfor Direktoratet for naturforvaltning foreslått at det lages en handlingsplan for vierspurv. Etter NOFs mening må vierspurven bli en prioritert art i henhold til Naturmangfoldloven, og den må også prioriteres høyt blant de artene det skal lages handlingsplan for. Med en slik plan ville man til enhver tid ha en oppdatert kunnskapsstatus om artens situasjon i Norge, og det vil bli fokus på å ta vare på artens hekkeområder i landet også i framtida.