Naturforvaltning:
Høringssvar til verneplanen for Tyrifjorden
Den 7.6.2011 var det høringssfrist for å sende inn kommentarer til verneplanen for våtmarker og vannfugllokaliteter i Tyrifjorden-området. NOF har i lang tid arbeidet med disse sakene, og svarbrevet til Fylkesmannen i Buskerud inkluderte forslag til forbedringer og påpekning av mangler i denne planleggingen.
Av Kjetil Aa. Solbakken
Publisert 24.06.2011
Arbeidet med å sikre de gjenværende lokalitetene i Tyrifjorden våtmarkssystem har pågått i mange år. NOF har bidratt med vannfuglregistreringer siden 1980-tallet, og rapporter fra vinterfugltellinger og vannfuglovervåking under hekkeperioden har blitt utarbeidet fra henholdsvis 1990 og 1992. Myndighetenes siste verneplanprosess tok til i 2005 - med oppstart av selve arbeidet tidlig i 2007. NOF har vært representert i Fylkesmannen i Buskeruds rådgivende utvalg i disse 5 årene. Det har vært en rekke møter i denne perioden samt ekskursjoner til både Tyrifjorden-området og våtmarkslokaliteter i Sverige.
Fylkesmannen i Buskerud sendte ut sitt verneplanforslag - "Høring på verneplan for Tyrifjorden" - den 24.2.2011. Planforslaget omfatter i alt 20 verneområder - hvorav 8 naturreservater og 12 biotopvernområder. Blant sistnevnte er det 10 mindre hekkeholmer for vannfugler. Med de eksisterende reservatene i Nordre Tyrifjorden fra henholdsvis 1975 og 1985 og verneområdene i den sørvestre del av området (Bergsjø og Sørvest-Tyrifjorden) fra 1954 legges det nå opp til vern av tilsammen rundt 32,5 km2 av våtmarkssystemet. Til sammenligning er størrelsen på selve Tyrifjorden 138 km2.
Bare i løpet av de siste tiårene har en rekke våtmarkslokaliteter i Tyrifjorden-området blitt ødelagt. Dette har først og fremst skjedd som en følge av kommunal forvaltning. Derfor var det på høy tid at regionale og nasjonale forvaltningsmyndigheter nå har sørget for å sikre det viktigste av gjenværende våtmarksverdier i området. Det er kun gjennom vern via kongelig resolusjon at man kan ta vare på viktige naturkvaliteter for ettertiden. I tillegg kommer forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom Ramsarkonvensjonen og andre internasjonale miljøkonvensjoner.
I høringsbrevet av 7.6.2011 har NOF konsentrert seg om enkelte lokaliteter i dette våtmarkssystemet som peker seg ut som spesielt viktige i et slikt verneplanarbeid. Dessuten har NOF bedt om at et par områder blir tatt med i den videre planprosessen. Dette er deler av våtmarkssystemet som tidligere var inne blant bruttoområdene, men som var tatt ut da forslaget ble sendt ut sist vinter. NOF har med basis i faglige argumenter og eksisterende kunnskap kommet med disse forslagene. De lokalitetene som er spesielt kommentert i NOFs høringsbrev gjelder:
- Sandtangen-øyene i Averøya naturreservat i Nordfjorden (se bl.a. det nederste fotografiet i følgende artikkel)
- Onsakervika sør for Averøya naturreservat i Nordfjorden (tatt ut av verneplanen)
- Kroksund i Nordøst-Tyrifjorden og den sørligste delen av Steinsfjorden (tatt ut av verneplanen)
- Biotopvernområdene i Steinsfjorden
- Steinsvika i Steinsfjorden
I tillegg er det gitt en del kommentarer til forvaltningen av Sandsetra ved Storelva i Ringerike kommune. Dette området lå ikke inne i verneplanarbeidet, men NOF gjorde i 2010 forsøk på å få det med i prosessen. Denne delen av våtmarkssystemet var en A-lokalitet som naturtype, men ble ødelagt for godt så sent som i mai og juni 2011. Det er så langt ikke klarlagt hvem som har hovedansvaret for at denne helt spesielle naturtypelokaliteten gikk tapt for all ettertid.
Ødeleggelsen av Sandsetra viser med all tydelighet hvor viktig det nå er at verneplanprosessen går sin gang og at blant annet de foreslåtte områder i Tyrifjorden våtmarkssystem blir sikret og forvaltet på en profesjonell måte for ettertiden. Det handler om å ta vare på en vesentlig del av norsk naturarv.