Naturforvaltning:
Nye bestandstall for overvintrende gjess i Europa
Gjess har vært en viktig jaktressurs i Europa i århundrer, og fikk derfor tidlig fokus også i forskermiljøer. I England har flere arter vært overvåket og forsket på siden 1950-tallet, mens først i 1993 ble bestandsstatus for alle gåseartene i Europa evaluert. I siste nummer av Ornis Svecica er igjen status oppgjort.
Av Tomas Aarvak & Ingar Jostein Øien
Publisert 31.01.2011
I verden finnes det 15 beskrevne arter av gjess (i slektene Branta og Anser), hvorav åtte forekommer naturlig i Europa. Disse åtte er igjen inndelt i 27 forskjellige populasjoner, hvor definisjon og navngiving på disse følger tradisjonelle biogeografiske skiller. Populasjonene er «uavhengige» enheter som deler hekke-, raste- og vinterområder. Langt de fleste av disse blir overvåket årlig, både mht. populasjonsstørrelse, produksjon og overlevelse, mens for flere populasjoner er det knyttet større usikkerhet til både bestandsutvikling og forekomst. Basert på tilgjengelige data fra vinteren 2009, da de fleste gåsepopulasjonene ble talt opp, ble det gjennomført en analyse for å gjøre opp status.
Totalt ble det påvist 5.03 millioner overvintrende gjess i Europa, noe som er en betydelig oppgang siden tilsvarende undersøkelse i januar 1993 da bestandene talte 3.1 millioner fugler. Kun to populasjoner var på mindre enn 10 000 individer; den fennoskandiske bestanden av dverggås som er kritisk truet med mindre enn 100 individer og svalbard-/grønlandsbestanden av ringgås. Av 21 populasjoner som har vært overvåket i lang tid var 16 i økning, fire var stabile og en var i nedgang. Av 15 populasjoner med data på produktivitet viste halvparten en nedgang, mens det for de 11 populasjonene hvor det også foreligger data på overlevelse, var det for de fleste ingen endringer i denne parameteren.
Dverggåsa er den arten som beviselig har hatt den største nedgangen og som står i fare for å bli utryddet. Motsatsen er den baltiske-/nordsjøbestanden av overvintrende tundragås som er den populasjonen som er i størst oppgang, med en økning på 700 000 individer siden 1993. Per 2009 utgjør denne bestanden hele 1 200 000 individer. Også den vestlige bestanden av hvitkinngås har økt kraftig og teller nå 770 000 individer.
Den fulle artikkelen med bestandsestimater og trender:
Fox, A.D., Ebbinge, B.S., Mitchell, C., Heniicke, T., Aarvak, T., Colhoun, K., Clausen, P., Dereliev, S., Faragó, S., Koffijberg, K., Kruckenberg, H., Loonen, M.J.J.E., Madsen, J., Mooij, J., Musil, P., Nilsson, L., Phil, S., van der Jeugd, H. 2010. Current estimates of goose population sizes in western Europe, a gap analysis and an assessment of trends. Ornis Svecica 20: 115-127.
