Naturforvaltning:
Ny kunnskap om gjess kan gi bedre forvaltning
NOF har nylig publisert to rapporter om overvåking av hvitkinngås og grågås i Nordland. For begge artene har resultater fra overvåkingen blitt benyttet til å besvare forvaltningsrelaterte spørsmål over tid. Rapportene gir råd om hva som skal til for å redusere konfliktene mellom jordbruket og gjessene.
Av Paul Shimmings
Publisert 16.12.2020
Overvåking av hvitkinngås på vårtrekk
Overvåkingen av hvitkinngås på kysten av Helgeland i Nordland begynte så smått på midten av 1970-tallet, da rastende gjess ble talt i Vega kommune i enkelte sesonger. Siden midten av 1980-tallet har overvåkingen foregått årlig. Ulike organisasjoner har vært involvert i overvåkingen på Helgeland, og NOF har hatt ansvar for den delen av arbeidet siden 2016. Lenger nord – i Vesterålen – er det feltpersonell fra NINA som har ansvar for prosjekter der, og begge organisasjoner veksler data og erfaring, slik at overvåkingen blir så helhetlig som mulig.
Mye av fokuset de siste årene har vært rettet mot hvor individer fra en økende bestand raster på våren, og hvilke områder som er viktig for arten under trekket. Det samles inn data både om hvor gjessene beiter, kondisjonen til fuglene samt hvor de ulike individene raster (basert på avlesning av individuelle fotringer). Dataene brukes for å se på effekten av ulike forvaltningsstrategier på fordelingen av gjess om våren, og dette brukes også til å beregne hvor mye tilskudd enkelte grunneiere på Herøy i Nordland skal motta for å legge til rette for gjessene. Tilskuddsordningen går til å tilpasse beite for gjess, og er ikke en form for kompensasjon for påstått avlingstap. Enkelte grunneiere har valgt å ikke være med i tilskuddsordningen, og disse kan skremme gjess der de mener de kan gjøre avlingsskader. Effekten av skremming viser at gjessene velger å ta i bruk områder der de ikke blir forstyrret, og slike forebyggende tiltak minsker konflikten mellom beitende gjess og jordbruk.
Siden 1990-tallet har en stor andel av hvitkinngjessene mellomlandet i Vesterålen under trekket, og det er nå en større andel av bestanden som raster der enn på kysten av Helgeland, noe også tellingene i 2020 viste. På det meste rastet det (maksantall) i Hadsel 2030 ind., 7629 ind. på Sortland, 1116 i Øksnes og 12 630 i Andøy. På Helgeland er det fremdeles flere viktige områder som på Tenna og på Sør- og Nord-Herøy (maksantall 2797 ind. i 2020) og Selvær (maksantall 1384 ind. i 2020).
Økningen i antallet som raster i Vesterålen kan ses i sammenheng med en økning i Svalbard-bestanden og effekten av klimaendringer (Tombre mfl. 2019). Været i mai 2020 – når de fleste hvitkinngjess oppholder seg på Helgeland eller i Vesterålen under trekket mot nord – var dominert av snøbyger og minusgrader.
Utviklingen i hekkebestanden hos grågås på Vega
Vega er en av de kommunene i Nordland med flest hekkende par med grågås, og det er tidligere estimert at det hekker 400–600 par i kommunen (Shimmings & Heggøy 2017). Hoveddelen av bestanden i kommunen hekker i skjærgården nord og vest for hovedøya Vega.
Mange grunneiere mener at hekkebestanden på Fast-Vega bare øker og øker. Men for å få svar på hvordan det går med arten er det nødvendig med gode telledata. I 2020 ble det talt opp totalt antall med hekkende grågjess (par med unger) samt antall ikke-hekkende fugler (dvs. grågjess som er ett år eller eldre, og som ikke har unger). Resultatene viser at antall vellykkede par på Fast-Vega i 2020 var færre enn ved de to siste tellingene (2009 og 2015) der samme metodikk ble benyttet. Det var derimot en økning i antall ikke-hekkende grågjess. Slike gjess er enten yngre fugler, fugler uten partner eller gjess som har hatt mislykket hekking. Til sammen var det flere voksne grågjess på Fast-Vega i 2020 enn i 2009 eller 2015, men antallet som hadde lyktes med hekkingen var langt færre. Sammenlignet med tidligere tellinger ser det ut til at hekkebestanden på Fast-Vega de siste par tiårene enten er stabil eller svakt minkende. Resultatene avslører en annen utvikling i bestanden enn den økningen i antall hekkende fugler som enkelte mener er tilfelle. Det er mange faktorer som vil spille en rolle i den framtidige bestandsutviklingen hos grågåsbestanden på Vega, slik som skadefelling, eggsanking og forstyrrelser fra menneskelig aktivitet.
Begge rapportene finnes i NOFs rapportserie – her finner du dem:
