Naturforvaltning:

Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening har, i følge Svalbardposten, i brev til Sysselmannen på Svalbard påpekt at utviklingen av hvitkinngåsbestanden på øygruppen tilsier at den nå kan jaktes på. De viser til at bestanden av hvitkinngås nå anslås til 26 500 fugler, og at bestanden av kortnebbgås, som allerede er jaktbar på Svalbard, er anslått til mellom 40 000 og 50 000 individer. Hvert år skytes det mellom 130 og 180 kortnebbgås i året på øygruppen, og det argumenteres med at et tilsvarende jaktuttak av hvitkinngås ikke vil påvirke bestanden.

Bestanden av hvitkinngås var i ferd med å bli utryddet da den ble fredet i 1955. Jakten ble stoppet både i hekkeområdene, langs trekkruten, og i vinterkvarterene på De Britiske øyer, og har derfor greid å komme opp på dagens bærekraftige nivå.

- Biologisk er det ingen problemer med å støtte forslaget, sier miljøvernsjef Rune Bergstrøm hos Sysselmannen til Svalbardposten. Han tror likevel at en eventuell jakt vil møte motstand i internasjonale miljøer og at det kan være et problem.

Fra BirdLife Internasjonal kommenteres det at bestanden nå er robust, og ikke lenger en SPEC (Species of Concervation Concern). Fra dette ståstedet er det ikke problematisk med et uttak i den størrelsesorden det er snakk om, men det er andre aspekter ved dette som gjør den verdensomspennende fuglevernorganisasjonen kritisk til forslaget. BirdLife International, og NOF er kritisk til å starte jakt på hvitkinngås på Svalbard av flere årsaker. For det første er Svalbard et område som i størst mulig grad skal forvaltes som et upåvirket villmarksområde, og derfor bør forstyrrelser som jakt medfører reduseres til et absolutt minimum. Hvitkinngjessene på Svalbard, er dessuten nettopp på grunn av at de ikke jaktes på, blitt et tillitsfullt og populært skue for turistene på Svalbard. Det har stor verdi at de som besøker Svalbard kan oppleve eksotisk fugleliv på nært hold. Hvitkinngåsa kan i dag lett la seg beskue på noen titalls meters hold. Dette vil sannsynligvis opphøre hvis bestanden nå blir jaktet på. Et annet moment er at det er et dårlig signal internasjonalt å starte jakt på denne bestanden i hekkeområdene, så lenge landene langs trekkruten og i vinterkvarteret verner om populasjonen og er stolt over å ha bidratt til å redde Svalbardbestanden av hvitkinngås fra utryddelse gjennom totalt jaktforbud siden 1950-tallet.

Svalbardbestanden av hvitkinngås har stor verdi som forskningsobjekt nettopp fordi det er en bestand som ikke jaktes på, og der det har vært mulig å følge med livshistorien for tusenvis av enkeltindivider som er ringmerket gjennom mange år. Forskning på nettopp Svalbardbestanden av hvitkinngås har gitt svært verdifulle opplysninger om populasjonsdynamikken hos en gåsebestand i vekst, og uten at jakt påvirker bestandsutviklingen. Det er etter det NOF er kjent med ingen annen gåsebestand i verden som det ikke har vært jaktet på i over 50 år, og hvor man har så stor kunnskap både om bestanden og enkeltindividene.

Hvis det skulle bli innført jakt på hvitkinngås på Svalbard er det sannsynlig at dette ikke vil tre i kraft før høsten 2007. Sysselmannen går inn for jakt, men saken skal avgjøres av Direktoratet for naturforvaltning.