Naturforvaltning:

Status

Hubro er på Norsk Rødliste plassert i kategorien «sterkt truet». På slutten av 1800-tallet var hubroen ennå en vanlig hekkefugl både langs kysten og i innlandet over hele Norge til og med Troms fylke. Menneskelig forfølgelse og skuddpremieordninger har imidlertid bidratt til en kraftig tilbakegang for hubrobestanden. Selv etter at den ble totalfredet i 1971 har tilbakegangen fortsatt.  Innlandshekking av hubro har blitt en sjeldenhet, og det er først og fremst langs kysten at arten fortsatt har et visst fotfeste. Den norske hubrobestanden blir nå regnet for å være et sted mellom 356-607 par, men det er knyttet usikkerhet til bestandsvurderingene. I forbindelse med at hubro var Årets fugl i 2008 startet Norsk Ornitologisk Forening et landsomfattende kartleggingsprosjekt for å få mer klarhet i dagens bestandssituasjon.

Trusselfaktorer

Konstruksjoner i tilknytning til energioverføringer er etter alt å dømme den viktigste årsaken til hubroens fortsatte tilbakegang i Norge. Hubroen liker å sitte på traverser på stolper i åpne områder. Når de skal fly fra traversene oppstår det ofte strømoverslag da de store vingene kommer i kontakt med eller kommer for nær strømførende ledninger. Fuglene blir da rammet av kortslutning/jordslutning (elektrokusjon). Det er kraftlinjer med middels sterk spenning (22kV-132kV) som er de farligste. Også flere utenlandske undersøkelser støtter at dette er den største trusselen for hubro.

Andre menneskelige inngrep som bygging av hytter, naust, veier, fiskeoppdrettsanlegg og skogbruk har fortrengt hubroen fra en del hekkeplasser. Utbyggingen av vindkraft vil også sannsynligvis få en negativ effekt på arten. Både manglende kunnskap og mangel på evne til å ta hensyn til hubroen i arealplanlegging og utbyggingssaker er en viktig årsak til artens tilbakegang i nyere tid. Hubroen er også svært sky og kan avbryte hekkingen på grunn av menneskelig aktivitet nær reiret.

I noen områder virker det som om tilgangen på byttedyr er så redusert at det er en direkte årsak til at arten har forsvunnet eller har dårlig hekkeresultat. Også endring av kulturlandskapet i form av gjengroing er nevnt som en årsak, det samme er faren for å få i seg miljøgifter gjennom byttedyr langs kysten.

Tiltak

Kartlegging, overvåking og oppsyn

Stedfestet informasjon om hubrolokaliteter er en forutsetning for at det kan tas hensyn til arten i arealplanleggingen. Her blir NOFs prosjekt en viktig bidragsyter der også bestandsovervåking og oppsyn inngår i opplegget.

Forhindre elektrokusjon og kollisjoner med kraftledninger

Beskyttelse mot elektrokusjon antas i dag å være det viktigste tiltaket som kan gjøres. Det handler om isolering og merking av ledninger eventuelt å lage egne innretninger for å forhindre landing på travers eller laget forhøyninger i traversen som en gunstig landingsplass. Dette må komme inn som en premiss i etableringer av kraftlinjer. Med unntak av jordkabel så finnes ingen tiltak som fullstendig eliminerer problem med elektrokusjon og kollisjon med kraftlinjer. Trasèvalg er også svært viktig slik at man unngår at disse kommer for nær hekkeplass for hubro.

Sikring av nasjonalt viktig hubroområde

Blant flere forslag til tiltak er det spesielt nevnt viktigheten av å ta vare på å forvalte det viktige hubroområdet på Solværsøyene i Lurøy kommune (Nordland). Det er svært gledelig at dette blir fremhevet i handlingsplanen ettersom området huser Europas tetteste kjente bestand av hubro. Det foreligger store utbyggingsplaner for vindkraft i området. NOF har allerede involvert seg i denne saken og gått sterkt i mot planene om utbygging.

Mål

Handlingsplanens overordnede mål er å sikre at hubroen overlever som norsk hekkefugl på lang sikt. Det er et mål å ha en selvproduserende bestand, minst på dagens nivå. Det er videre en målsetting å få hubroen tilbake på områder hvor den før var vanlig.