Naturforvaltning:

Hortulan har status som «kritisk truet» i den nasjonale rødlista, og ble under siste telling i 2006 registrert med bare 110 syngende hanner i Norge. Dette er en nedgang på 27% den siste femårsperioden. Arten går også kraftig tilbake i antall i våre naboland. Det er interessert å se på hortulanens tilbakegang i et historisk perspektiv. I 1864 omtalte Robert Collett hortulanen som en av de hyppigst forekommende trekkfugler i Oslo-regionen. Enkelte år var den sogar vanligere å se enn gulspurv! Hortulanen var vanlig hekkefugl i kulturlandskapet, spesielt i flatbygdene på Østlandet opp til Mjøsa, men forekom regelmessig opp i diverse fjellbygder i det sentrale Sør-Norge. Den store tilbakegangen ser ut til å ha startet rundt 1960, og artens utvikling blir av Haftorn (1971) beskrevet med merkbar tilbakegang de senere år.

Handlingsplanen som er sendt ut på høring fra DN legger opp til skjøtsel av de få kjente eksisterende hekkelokaliteter, noe NOF synes er veldig bra. Det vil også bli gjort forsøk på nydannelse av hekkelokaliteter gjennom hogstflater på sandgrunn, hogst kombinert med brenning samt brenning av gress og vegetasjon langs jernbanelinjer. Ny forskning har vist at det med brenning av gammelt gress og skogsflater har en positiv innvirkning på arten, noe som vi også har erfart i Norge etter den store skogbrannen på Starmoen ved Elverum i 1976. Disse sammenhengene er også beskrevet i Vår Fuglefauna nr. 2-2002.

En annen viktig faktor som er nevnt i høringen - og som NOF presiserer - er at DN må ta initiativet til et økt press gjennom EU på Frankrike for å få slutt på den ulovlige jakt og fangst av hortulan som foregår i landet.

NOF tilbyr også å bidra til en framtidig organisering av overvåkingsarbeidet som et ledd i oppfølgingen av handlingsplanen. Det er her viktig at alle observasjoner legges inn i Artsobservasjoner slik at denne portalen blir den samlende kunnskapsbasen på nasjonalt nivå.

Les NOFs høringssvar her.