Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Sjøfuglene i reservatene trenger bedre beskyttelse!

Statsforvalterne i Agder, Oslo og Viken og Vestfold og Telemark vurderer å utvide perioden med ferdselsforbud i sjøfuglreservater og nasjonalparksoner for sjøfugl, med endringer av verneforskriftene som et mulig utfall. Dette støtter BirdLife Norge helhjertet opp om, og mener det er helt nødvendig for å beskytte fuglelivet.

Av Martin Eggen

Publisert 01.11.2023

Blant våre viktigste artsgrupper, både i diversitet og antall, finner vi sjøfuglene. 54 fuglearter i Norge regnes som sjøfugler, og sjøfugler er blant naturverdiene med størst internasjonal betydning Norge forvalter. Flere av artene har minst 25 prosent av den europeiske hekkebestanden i Norge, og derfor er de såkalte ansvarsarter. Toppskarv, siland, fiskemåke (sårbar, VU), sildemåke, svartbak og teist (nær truet, NT) er aktuelle norske ansvarsarter knyttet kysten av Sør- og Østlandet.

34 av sjøfuglartene står på Rødlista for arter (2021). I regionene der man nå vurderer utvidet ferdselsforbud finnes vi flere av disse, også sjøfugler i sterk tilbakegang. Det er naturlig å spesielt trekke frem hettemåke (kritisk truet, CR) og makrellterne (sterkt truet, EN). Fiskemåke og tyvjo er også forsvunnet fra mange verneområder, og er nå regnet som truede arter nasjonalt. Begge artene er oppført som sårbar (VU) på rødlista. 

Hekker også utenfor perioden med ferdselsforbud

I BirdLife Norge-rapporten Variasjon i hekketidspunkt for ærfugl, måker og terner fra Svenskegrensen til og med Agder i perioden 2013-2022 beskrives variasjon i hekketidspunkt for til sammen syv arter sjøfugler, ærfugl, hettemåke, fiskemåke, sildemåke, gråmåke, svartbak og makrellterne. Forfatterne av rapporten fant at alle artene hekker utenfor datointervallet for ferdselsforbud både utenfor og innenfor områder med ferdselsforbud 15. april til 15. juli.

I Vest-Agder kan langt over halvparten av sildemåkeungene ikke fly når ferdselsforbudet går ut, og liknende resultater ser vi også for gråmåke, svartbak og makrellterne. BirdLife Telemark og Jomfruland fuglestasjon bemerker i sin rapport Vurderinger av perioden for ferdselsforbudet i verneområder for sjøfugl i Telemark at siland ofte hekker sent og er utsatt for forstyrrelser i hekketiden, og at truede arter som fiskemåke, hekkemåke og makrellterne også ofte har sene kull. 

Økt press på leveområdene

Klima og fuglebestander er i endring, og det er behov for et tidligere ferdselsforbud enn tilfellet er i dag. At ferdselsforbudet tradisjonelt har vært opphevet 15. juli har vært et kompromiss med friluftsinteresser. Et ferdselsforbudet er det enkleste positive tiltaket vi kan gjøre for sjøfuglene. 

Bruken av naturen er også i forandring. Båter blir større og raskere, aktiviteter knyttet til lek og vannsport mer allsidig, og det er bygd ut et betydelig antall fritidsboliger langs den aktuelle kyststrekningen. Presset på hekkeområder både i og utenfor sjøfuglreservatene har økt betraktelig.

Det er derfor behov for utvidet ferdselsforbud, bedre merking av verneområder, nye verneområder med gode nok buffersoner og inkludering av områder for næringssøk, samt bedre beskyttelse og oppsyn med verneområdene. Sjøfuglreservatene må være fristeder i et landskap med stadig flere mennesker og aktiviteter. 

 

 

Utvidet ferdselsforbud i sjøfuglreservat - høringssvar fra BirdLife Norge

Makrellterne
Makrellterne er en av artene som gjerne har unger sent på året, og som må ha god nok beskyttelse mot ferdsel i naturreservatene våre. FOTO: Martin Eggen
Toppskarv
Toppskarv (bildet) og storskarv (underarten sinensis) har etablert seg som hekkefugler langs deler av sør- og østlandskysten. FOTO: Martin Eggen