Naturforvaltning:

Sommeren 2021 meldte NRK, BirdLife Norge og andre at utsetting av fasaner og rapphøns i norsk fauna var historie. Etter av utsettingene ble klaget inn for Sivilombudsmannen av BirdLife Norge og NOAH, ble det slått fast at paragrafer i dyrevelferdsloven måtte vurderes i tillatelsene. KLD hadde tidligere instruert Miljødirektoratet om ikke å gjøre det, men altså på sviktende juridisk grunnlag. Etter klargjøringen fra Sivilombudsmannen avslo Miljødirektoratet utsettinger. Dyrevelferden for fuglene var for dårlig, og de fant også sterkt faglig hold for at slike utsettinger er skadelig for naturmangfoldet.

Helomvending i KLD fra et år til et annet

Men avslagene ble påklaget, og utrolig nok omgjorde KLD avgjørelsene fra sitt eget fagdirektorat. Dermed lå det ann til at 5000 fasaner og 2500 rapphøns skulle settes ut sensommeren 2021. NOAH gikk til sak, og fikk stanset utsettingene. Oslo tingrett mente som NOAH og BirdLife Norge at utsettinger var et brudd på dyrevelferdsloven. BirdLife Norge fant det oppsiktsvekkende at små særinteresser trumfet allmenne hensyn og kunnskap.

Sagaen fortsatte også i 2022. Da nektet Miljødirektoratet Fuglehundklubbenes forbund å drive hold og oppdrett av fasan og rapphøns. Også denne avgjørelsen ble klaget inn for Klima- og miljødepartementet, som nå gjorde helomvending og opprettholdt Miljødirektoratets vedtak: Etter departementets vurdering tyder tilgjengelig kunnskap på at fasan og rapphøns ikke har gode muligheter for å tilpasse seg og overleve der de settes ut, blant annet med tanke på norske klimatiske forhold. I dyrevelferdsloven presiseres det at det er ulovlig å sette ut dyr i naturen som ikke er egnet til å klare seg selv.

Ekspertene har talt

Ekspertene i VKM kom nylig med sin rapport om utsettinger, etter en bestilling fra Miljødirektoratet og Mattilsynet. De har vurdert hvilke konsekvenser utsetting kan ha for konkurranse med norske fugler, krysning med beslektede arter, på overføring av sykdom og på flora og fauna i utsettingsområdene.

VKM vurderinger viste at utsetting av fasaner og rapphøns utgjør en risiko for biologisk mangfold samt for helsen og velferden til fuglene. Risikoen for negative økologiske konsekvenser kan være spesielt stor for sårbare arter som finnes i områdene hvor fasaner og rapphøns settes ut, skriver VKM videre og trekker blant annet frem gulspurv, som er en stedegen og truet art i Norge. Vurderingen viste at det er risiko for at utsetting kan ha negative effekter på flora og virvelløse dyr, og endre sammensetningen av predatorer i områdene der fuglene slippes.

VKM sier de mest smittsomme sykdommene kan være høy risiko for overføring av sykdom til ville fuglebestander, og nevner fugleinfluensa og Newcastle Disease. Dyrevelferden er også under enhver kritikk: VKM mener videre at oppvekst i et unaturlig miljø uten foreldre bidrar til å svekke evnen til å klare seg i naturen, og eksponering for jakthunder medfører frykt. Dagens praksis med transport, hold og utsetting er lite forenlig med god dyrevelferd, konkluderer VKM med.

Fasaner og rapphøns er satt ut i norsk natur siden slutten av 1800-tallet, men nå er det forhåpentligvis slutt en gang for alle. Du kan lese rapporten på lenka nedenfor.