Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Stans i utsetting av fasan og rapphøne

I lang tid har det blitt satt ut fasaner og rapphøns fra oppdrett i norsk natur. Men nå er det slutt. Etter av utsettingene ble klaget inn for Sivilombudsmannen, er det slått fast at dyrevelferd skal vurderes før de nødvendige offentlige tillatelsene blir gitt. Miljødirektoratet finner det ikke forsvarlig å sette ut fuglene.

Av Martin Eggen

Publisert 22.06.2021

Fuglene har blitt satt ut for å trene fuglehunder. Når Miljødirektoratet nå slår fast at risikoen for unødige dyrelidelser veier tyngre enn nytten ved den omsøkte hundetreningen, synes det klart at slike utsettinger ikke har noe fremtid i Norge. NOF har tidligere jobbet mot utsetting av stokkender fra oppdrett, som ble satt ut for å bli skutt. Dette ble til slutt stoppet, også etter stort folkelig engasjement for stokkendene. Det viser at det nytter å kjempe for dyrevelferd og for naturen!

Utsetting av fugler gjennom mange år

Til sammen ønsket fuglehundeiere å sette ut 5000 fasaner og 2500 rapphøns i naturen i år, og de siste årene er tusenvis av fugler satt ut. NOF har hele tiden ment at utsetting av fasan og rapphøne har hatt klare likhetstrekk med praksisen om å sette ut stokkender. At Miljødirektoratet har gitt tillatelser til denne type utsettinger, til tross for kunnskapsmangel knyttet til påvirkningen av naturmangfoldet, inkludert dyrevelferden til de utsatte fuglene, har vært uforståelig. Klima- og miljødepartementet har heller ikke ville ta ansvar, men har isteden ment at vilkår for å ivareta dyrevelferdshensyn ikke skulle settes. 

I en felles klage fra NOAH og NOF til Sivilombudsmannen fikk vi medhold i vårt syn på at dyrevelferdshensyn er relevante i saksbehandlingene. Det fremstår nå klart at Miljødirektoratet kan og bør vurdere hensynet til dyrevelferd ved vurderingen av om utsetting skal tillates. En fremmed art som etter utsetting f.eks. krever endringer i leveområdene, kunstig fôring og kunstige skjul kan ikke sies å ha gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i det nye miljøet, slik dyrevelferdsloven § 28 krever.

Dyrevelferd og hensyn til naturmangfold avgjørende

Etter Sivilombudsmannens avgjørelse har Miljødirektoratet gått videre i å innhente og vurdere tilgjengelig kunnskap som belyser hvordan disse utsettingene påvirker naturmangfoldet, og gjort en helhetsvurdering basert på best tilgjengelig kunnskap. Miljødirektoratets erkjennelse av at dyrevelferdsmessige utfordringene for utsatte fasan og rapphøne er det samme som for stokkender, og større bevissthet om hvilken trussel fremmede arter utgjør for naturmangfoldet har ført til en viktig seier for fuglene og norsk natur.

Generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken sier at han er glad Miljødirektoratet legger stor vekt på hensynet til den naturlige fuglefaunaen i Norge, og den potensielle skaden fremmede arter kan ha. – Fremmede arter som fasan er ikke ønsket i faunaen, og man må legge stor vekt på hvilke uheldige effekter utsettinger av fremmede arter kan ha. For rapphøne sin del er dette en art som kan reetablere seg i Norge under visse forutsetninger, men det er ikke ønskelig med fugler fra oppdrett i naturen, som både kan ha genetiske avvik og en annen adferd enn viltlevende fugler.  

 

Fasan
Hvert eneste år har hundeeiere satt fasaner og rapphøns ut i naturen for å trene hundene sine. Nå sier Miljødirektoratet nei. FOTO: Bjørn Mo