Naturforvaltning:

Tidlig feiring

Når Miljødirektoratet tok NOFs klager på utsettinger av stokkender til følge sommeren 2017, spratt champagnekorkene i taket. At skogeierorganisasjonen Norskog klaget på avgjørelsen var ikke uventet, men nylig ga Klima- og miljødepartementet sitt endelige avslag på skogeiernes ønske. Feiringen var dermed berettiget. Det faglige grunnlaget for å stanse de hodeløse frislippene av ender for å jakte på dem var solid, og denne gangen seiret rasjonaliteten. Risikoen for negative virkinger på naturmangfold og den dårlige velferden for endene var velbegrunnet og veldokumentert. 

Samtidig som vi kan loggføre en betydelig seier for NOF, jobber vi med å stanse utsettinger av andre arter for jaktformål, som fasaner og rapphøns. I juni i år gav Miljødirektoratet syv ulike søkere lov til å slippe løs 5 500 fugler for å drive hundetrening på dem. Miljødirektoratets vedtak er påklaget av NOF, men hva departementet vil gjøre med våre klager er fortsatt ukjent. Vi er selvsagt spente på den videre utviklingen i saken, og vil mobilisere ytterligere dersom vi ikke vinner frem med våre krav i denne omgang.

Hvorfor flere fremmede arter i naturen?

Forvaltningen bør ha en aktiv rolle for bekjempelse av utsatte og forvillede bestander av innførte arter. Bekjempelsen av arter som er definert å ha svært høy risiko (SH) eller høy risiko (HI) i fremmedartslista skal selvsagt prioriteres. Samtidig bør andre arter overvåkes, slik at tiltak kan iverksettes dersom disse øker i antall og utbredelse, noe det er konsensus for i Norge. Men at de samme myndighetene tillater utsetting av den fremmede arten fasan er et stort paradoks. Utgangspunktet for våre klager er det vi mener er en feilvurdering av Miljødirektoratet.  

At fasaner ikke er godt tilpasset en vill tilværelse i Norge er godt dokumentert. Vi har ikke kunnskap som tilsier at fôring og andre lignende tiltak bøter på dette i nevneverdig grad – faktisk har vi empiri gjennom 150 år som viser det motsatte. Man kan anta at mye av det samme er tilfellet når det gjelder utsatte rapphøns. Mattilsynet konkluderer med at slike forhold innebærer brudd på dyrevelferdsloven § 28, og at fuglene under slike forhold blir utsatt for påkjenninger og belastninger i form av rovdyr, frost, sult og feilernæring, slik tilfellet var for de utsatte stokkendene. Utsetting av disse fuglene gir med andre ord unødvendige lidelser.

Stopp utsettingene!

Etter vårt syn burde samtlige av årets søknader vært avslått. Naturmangfoldlovens § 8 setter krav til kunnskapsgrunnlaget, som åpenbart må forbedres. Mange av temaene både VKM (Vitenskapskomiteen for mat og miljø) og Mattilsynet adresserte rundt utsettingene av stokkender i 2016 og 2017 er høyst aktuelle også når det gjelder utsetting av fasaner og rapphøns. Miljødirektoratet skriver i sine vedtak at det ikke foreligger relevante og gode effektundersøkelser som kan si noe om påvirkning på øvrig naturmangfold fra disse utsettingene. Denne usikkerheten gjentas i klartekst flere steder i vedtakene. Det framgår også fra tillatelsene at Miljødirektoratet mener deres egne tillatelser kan ha en potensiell (negativ) økologisk effekt på andre arter. Det er forunderlig at vår viktigste forvaltningsinstans nettopp i mangel på kunnskap gir slike tillatelser, når den samme kunnskapsmangelen heller burde være et viktig argument for å avslå søknader om utsetting av oppdrettsfugler i norsk natur.