BirdLife Nordland

Det nye angrepet på naturen heter landbasert oppdrett, og kommer samtidig med at 6 av 10 nordmenn mener det blir bygd ned for mye natur i Norge. Ideen om landbasert oppdrett kan virke forlokkende for å få kontroll på utslipp og rømming, og BirdLife Norge har sammen med andre miljøorganisasjoner nylig fremsatt krav om at oppdrettsanleggene må lukkes for å unngå mer miljøskade på omgivelsene. Dessverre har dette konseptet og aktørene bak allerede stilt seg selv i et grelt lys. Helt ute av takt med det resten av samfunnet nå sier de skal tilstrebe, har vi sett det ene hodeløse forslaget om lokalisering av de landbaserte oppdrettsanleggene, etter det andre: Landegode i Bodø, Fleinvær i Gildeskål, Verholmen i Meløy og Lille Indre Rosøy i Rødøya, de to sistnevnte prosjektene eksponert for omverdenen gjennom programserien «Oppsynsmannen» på NRK, der også BirdLifes egen Marianne Skogsholm deltok. 

Siste tilskudd er forslaget om å legge landbasert oppdrett til Rossøyene i Træna, et rikt fugleområde. Som på mange av de andre øyene på Helgelands-kysten har folk levd i harmoni med naturen her i tusenvis av år uten å bygge ned eller gjennomføre større tekniske inngrep. Havet og de grunne områdene rundt Rossøyene har gitt mat til fugler og folk så lenge man kan huske. Nå kan idyllen bli et industrianlegg. Et mer målrettet stikk i naturkrisens tid, er det vanskelig å forestille seg. I offentlige databaser er området registrert som naturbeitemark, og rundt det vesle vannet på Innerrossøya, finner vi åtte dekar med myr. Rossøyene ligger i randsonen til Selvær IBA (Important Bird and Biodiversity Area), et globalt viktig område for fugler og naturmangfold.

Større forekomster av hekkende terner og måker har kjennetegnet landskapet. Blant måkeartene som hekker, finner vi nordlig sildemåke (sildemåke av underarten fuscus). Dette er en av de mest truede fuglene vi har i Norge, med stor tilbakegang flere steder. De siste restbestandene finner vi på Helgeland og i Trøndelag. Også tjeld, rødstilk og steinvender (alle rødlistede) hekker her ute. Dette er også hubroens rike, en art vi i liten grad har klart å få tilbake til tross av nasjonal handlingsplan. Kommunenes manglende vilje til å ta hensyn til den store ugla er en av årsakene. 

Vi forventer at Træna kommune sier nei til dette totalt tonedøve forslaget, og har skrevet et fyldig innspill i sakens anledning. Her er det ikke noen grunn til å spille vekk penger og tid, og kommunestyret må si nei til å fastsette planprogram. Dersom planene senere blir vedtatt av kommunen, må Statsforvalteren stanse planen. Slik flere offentlige utvalg, sist Klimautvalget 2050 og Naturrisikoutvalget, har påpekt, må vi igjen sikre nasjonal styring over naturnedbyggingen.