Naturforvaltning:

Nøkterne stemmer i både by og land, fra dem som fint fikser samlivet med måker og andre fugler, kommer sjeldent til orde. At natur av og til kan være slitsomt, det vet alle som har sittet ute på en myr full av klegg og mygg. Og når man skal nyte et bedre måltid passer det ikke med svevende måker nært hodet. De lure av oss tar med brødskiva inn fra terrassen dersom telefonen ringer inne, for måkene ser ikke alltid forskjell på søppel og mat. På samme måte kan en restauranteier servere pilsen ute og maten inne dersom måkenes tilstedeværelse oppleves som problematisk.

Alvorlig for sjøfuglene

Situasjonen for måkene og sjøfuglene er alvorlig, og de er blant de mest truede dyregruppene i verden. Sjøfuglbestanden i Norge er halvert siden 1980-tallet. Den mest marine måken av dem alle, den vakre krykkja, har fått sine bestander redusert med rundt 75 prosent på få tiår. Fortsetter trenden er den borte i løpet av noen tiår. To andre «vanlige» måker sliter også, fiskemåke og gråmåke, er nå truete fuglearter i Norge, med en bestandsreduksjon på 30–50 prosent. Dette er bakteppet for diskusjonene om «måkeplagene». De aller, aller fleste måkene i Norge hekker utenfor byene. Når noen likevel finner trygge hekkeplasser på de flate takene vi har laget i byene, får vi se det som en vennlig håndsrekning – et klapp på skuldra. Likevel tar noen til orde for å gjøre livet enda surere for måkene.

Byene er ikke et lukket rom

Enkelte hevder at måker i byene er et dyreetisk problem, blant annet fordi ungene «faller» ned fra takene. Måkene er såkalte reirflyktere, det vil si at ungene forlater reirene kort tid etter at de er klekt ut av egget. At ungene hopper ned fra takene og ned på bakken er helt normalt. Som regel går dette greit, selv om det nok finnes eksempler på det motsatte. Foreldrene fortsetter å mate dem, og finner dem igjen selv om de vandrer litt. Måker er dessuten blant fuglene som oftest blir utsatt for grusomme handlinger av empatiløse mennesker, men vi bør ikke fjerne måkeungene fra byrommet av den grunn.

Mennesker og andre dyr - hvordan er vi som naboer?

Dypest sett handler dette om oss selv. Hvordan ser vi egentlig på oss selv og vår plass, når ting vi noen ganger kan oppleve som stressende eller ubehagelig, skal fjernes samtidig som vi overtar mer og mer av planetens naturlige levesteder? Hvorfor ikke gjøre de små grepene som i denne tematikken opplagt vil minke ubehageligheter og irritasjon, samtidig som vi aksepterer fuglenes tilstedeværelse? Vi deler denne planeten med utallige andre arter. Vi må være på vakt. Menneskeheten bør ikke reduseres til noe vi ikke vil vedkjenne oss. Også vi fungerer best i et samspill med omgivelsene og alle artene som skaper opplevelser, fungerende økosystem, velferd og økonomi, skjønnhet, kultur og identitet.