Naturforvaltning:

Innen 2030 år skal verden ha vernet 30 prosent av klodens natur, både hav og land. Også Norge har sagt ja til et slikt globalt mål, og for BirdLife Norge er det en selvfølge at vi også verner den samme prosentandelen på vårt eget territorium. Men foreløpig er bare 0,5 prosent av norske hav- og kystområder vernet, mens det tilsvarende tallet på land er 17,5 prosent. Med andre ord må det et krafttak til for å nå målene man har satt seg.

Hensynet til fugleliv og annet naturmangfold må styrkes

Andelen vern på 30 prosent skal nås gjennom både vern og såkalte «beskyttende tiltak». Her er det nødvendig med en del presiseringer om hva som skal til for å stanse naturkrisa.

Opprett naturreservater

• Opprett langt flere naturreservater. Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven, men kun 2,3 prosent av norske verneområder er naturreservat. Det må bli slutt på «frimerkevernet» - store areal med sammenhengende økosystem må vernes. Fuglerike områder viktig for et bredt spekter naturmangfold (IBAer) må sikres vern.  
• Siden vi først og fremst har vernet mest fjellnatur, med stein og uproduktiv mark, må andre naturtyper prioriteres for vern. Det er i lavlandet arealpresset og naturmangfoldet er størst. Mest vern må komme her.

Beskyttende tiltak og overordnet politikk for naturen

• Beskyttende tiltak målrettet mot truede fuglearter må komme i tillegg til å opprette verneområder for å nå 30 prosent vern. Mulighetene som ligger i naturmangfoldloven må brukes. Flere arter må prioriteres og vi trenger flere utvalgte naturtyper. Vi trenger en handlingsplan for fuglearter i jordbrukslandskapet. 
• For noen naturtyper må alt gjenværende areal vernes eller beskyttes på andre måter. All ødeleggelse av våtmark (også marine våtmarker) må stanses i Norge og i verden.
• Vi må ha en generell naturpolitikk som stimulerer til arealgjerrig bruk og arealnøytralitet. Naturavgift er et virkemiddel som vil stimulere til det. Plan- og bygningsloven må oppdateres for å sikre naturen bedre rettsvern, og forvaltningsmyndighet for enkelte typer vedtak (f.eks. dispensasjoner fra overordnet arealplan) bør flyttes til statlig nivå. 
  
  Beskytt havet
  
  
• Havvern må inkludere mer enn bare beskyttelse mot fysisk ødeleggelse av havbunn og lignende. Verneområdene må ha verneformål som klart slår fast at hele økosystemet, inkludert mangfoldet av fisk, dyr og fugler, skal beskyttes. Det er ønskelig at hav og land sees i sammenheng, slik at f.eks. strandsone og hekkekolonier også inkluderes.
• Man må sikre muligheter til å opprette verneområder utenfor 12 nautiske mil med hjemmel i naturmangfoldloven. 
• Særlig verdifulle og sårbare områder (SVOer) og fuglerike områder (IBAer) må prioriteres i vernearbeidet.  
• Forstyrrelser må vies større oppmerksomhet, og verneformålet må formuleres slik at det f.eks. ikke er tillatt med vannscooter og andre typer vann- og motorsport som opplagt går ut over arters leveområder. I særdeleshet gjelder dette vernede områder med  en verneparagraf  som sier at «Fugler, herunder deres reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse». BirdLife Norge er av den oppfatning at vannsport i slike områder er å anse som unødig forstyrrelse.
  
  Restaurere verneområder og respekter vernet 
  
  
• Omfattende restaurering må til i mange verneområder. Myndighetene har startet arbeidet med å forbedre naturtilstanden enkelte steder, men arbeidet må trappes kraftig opp.
• Tidligere vernevedtak må respekteres fullt og helt. Vernevedtak er ment å gi permanent beskyttelse til nasjonalt og internasjonalt viktige naturverdier. 
• Dersom man likevel må gjøre inngrep i et verneområde er vern av annet areal ikke å anse som kompenserende tiltak. Områder som i kraft av naturverdiene uansett bør vernes, må vernes i egne prosesser.