Naturforvaltning:

Seks år har gått siden rødlista ble revidert forrige gang, og i dag kunne Artsdatabanken presentere en rykende fersk rødliste på et seminar i Oslo. Hele 40 % av hekkefuglene på det norske fastlandet er på rødlista, og det tilsvarende tallet for Svalbard er 56 %. Dette er en forverring siden forrige utgave av rødlista – det er 11 flere rødlistede arter for fastlandet og én mer for Svalbard i forhold til revideringen i 2015.

Det er mange viktige trekk man kan finne i rødlista. Situasjonen for våre sjøfugler og fugler tilknyttet kulturlandskapet er fortsatt svært alvorlig. Mange arter tilknyttet våtmark sliter. Sju vadefugler er nå nye på rødlista, mens andre vadefugler flyttes til mer akutte kategorier.

Vadefuglene sliter – forsvinner vipa?

Av 28 vurderte vadefuglarter har 13 nå fått den tvilsomme æren av å bli rødlistet. For sju av artene gjelder det at de er nye på lista i forhold til 2015. De nye er plassert i kategorien nær truet (NT), og det dreier seg om følgende arter: tjeld, heilo, småspove, steinvender, fjellmyrløper, svømmesnipe og rødstilk. Vipe og svarthalespove er nå flyttet fra sterkt truet (EN) til kritisk truet (CR) grunnet en kritisk bestandssituasjon. Storspove er av samme grunn flyttet fra sårbar (VU) til sterkt truet (EN), mens dverglo er flyttet fra nær truet (NT) til sårbar (VU). Eneste lyspunktet blant de rødlistede vadefuglene utgjøres av brushane, som har blitt nedjustert fra sterkt truet (EN) til sårbar (VU). Dobbeltbekkasin blir stående som nær truet (NT).

Dette er altså 13 av våre vadefugler, flere av dem fortsatt blant våre mest tallrike i denne fuglegruppa. Så hva har skjedd? Forringelse av leveområder (f.eks. våtmark, kulturlandskap) både i hekketid, langs trekkruta og i vinterkvarterene er nok en helt sentral årsak. BirdLife Norge kjemper hvert år for å ta vare på gjenværende våtmark her til lands, men vi ser at naturtypen forringes og forsvinner i et urovekkende tempo. Klimaendringer som påvirker hekkesuksess og overlevelse for enkelte vadefugler trekkes også fram som medvirkende årsaker til tilbakegang.

Stadig verre for sjøfuglene

For sjøfuglene er situasjonen som forventet fortsatt alvorlig. Alle fem alkefuglene er rødlistet, for polarlomvi (CR) og lunde (EN) er situasjonen så alvorlig at de har blitt flyttet i mer akutte kategorier. Lomvi står fortsatt i kritisk truet (CR), mens alke (VU) og teist (NT) faktisk er justert ned i mindre akutte kategorier.

Sildemåke er den eneste av våre måkearter som har unngått å bli rødlistet. Selv om svartbaken er den eneste måke som ikke er rødlistet på fastlandet, er den en nykommer på rødlista for Svalbard. Gråmåke kommer inn på rødlista for første gang, og faktisk i kategorien sårbar (VU). I samme kategori finner vi dvergmåke og fiskemåke, sistnevnte art oppjustert fra nær truet (NT). For hettemåke er imidlertid situasjonen kritisk: Den vurderes nå som kritisk truet (CR)! Artens nedgang hos oss er svært stor, og spørsmålet er om vi mister den som hekkefugl om noen år. Krykkje står fortsatt i kategorien sterkt truet (EN).

For alke- og måkefuglene er næringsmangel, predasjon fra fremmede (f.eks. mink) og stedegne arter, drukning i fiskeredskaper og klimaendringer de viktigste faktorene som gir tilbakegang i bestandene.

Mange arter kommer inn, noen få går ut

Det er 17 nye arter på rødlista for fastlandet. Noen er nevnt ovenfor, men det kan også nevnes at granmeis debuterer på rødlista i kategorien sårbar (VU). De seks artene som går ut er lirype, fjellrype, toppdykker, blåstrupe, bergirisk og sivspurv. Rypene er fjernet siden tellinger viser en bestandsoppgang i perioden 2010–2019.

I en kommentar til rødlista sier BirdLife Norges generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken: «Den nye rødlista er nedslående lesning. Den viser at våre politikere ikke har klart å forvalte vår natur på en bærekraftig måte i de senere år. Hovedbudskapet er at det går fra vondt til verre for mange tidligere helt vanlige fuglearter, og at naturvern må langt høyere opp på den politiske agendaen. Dette budskapet er ikke nytt, men den nye rødlista har gitt oss en svært nødvendig påminnelse. Heldigvis er handlingsrommet enormt for å bedre situasjonen. Det er faktisk bare å slutte å ødelegge elvedeltaer, slutte å ødelegge myr, opprette flere naturreservater, restaurere mer ødelagt natur, lage handlingsplaner for trua arter og legge til rette for at fuglearter kan overleve i kulturlandskapet. Naturtapet må ned mot null, og man må innføre arealnøytralitet som prinsipp. Det er ikke umulig, men man må prøve å lykkes for å kunne få det til. Hvis man fortsetter som i dag vil naturkrisen bare bli større og mer alvorlig».

I begynnelsen av neste uke er Vår Fuglefauna 4-2021 i postkassene. Der er det en fyldig presentasjon av den nye fuglerødlista.