Naturforvaltning:
Vierspurv og stormsvale med på ny global rødliste
En ny versjon av den globale rødlista ble lansert i dag. To norske hekkefugler gjør sitt inntog på lista: vierspurv og stormsvale. Det er kraftig bestandsnedgang som er bakgrunnen for rødlistingen for begge arter, og totalt er nå 23 arter som regelmessig forekommer i Norge med på den globale rødlista.
Av Magne Myklebust
Publisert 08.12.2016
På partsmøtet i biodiversitetskonvensjonen (CBD) i Cancun, Mexico ble en ny versjon av den globale rødlista lansert i dag. NOFs paraplyorganisasjon BirdLife International har utarbeidet fugledelen av den globale rødlista til Verdens naturvernunion (IUCN), og som forventet er det mange dårlige nyheter av ornitologisk karakter. Noen solskinnshistorier er heldigvis å oppdrive blant nyheter ellers preget av tilbakegang og rødlisting.
For Norge kan vi melde at to av våre hekkefugler er å finne som nye på den globale rødlista. Vierspurv og stormsvale er begge kategorisert som sårbar (VU), og slutter seg til en liste på fra før 21 globalt rødlistede arter som regelmessig forekommer i Norge inkl. Svalbard.
Vierspurv – en art i sterk tilbakegang
Arten har et svært stort utbredelsesområde, og hekker fra Norge i vest og østover gjennom Russland til det østlige Sibir. I hele dette utbredelsesområdet er arten i kraftig tilbakegang, og man estimerer en tilbakegang på 30-49 % på de siste 11 år for arten. I Norge er tingenes tilstand enda verre – bare 2 par var tilbake i de gamle hekkeområdene i Hedmark i 2016. Siden 90-tallet er bestanden i Norge redusert med minst 99 %, og vierspurven er kategorisert som kritisk truet (CR) på oppdateringen av norsk rødliste i 2015. På IUCNs globale rødliste er den kategorisert som sårbar (VU). Overvintringsområdene i Øst-Kina, Korea og Japan er tett befolket, og både befolkning og miljøødeleggelser er for tiden økende der. I Kina foregår det en omfattende ulovlig fangst av ville fugler som brukes som mat, og både vierspurver og sibirspurver fanges i stor skala. Sibirspurven hekker ikke i Norge, men er alt oppført i kategorien sterkt truet (EN) på den globale rødlista. For å illustrere omfanget av fangsten i Kina så ble det publisert tall i 2006 som viste at over en million sibirspurver ble fanget årlig i forbindelse med en matfestival i Guangdong-provinsen. Fangsten fortsetter, og rammer også vierspurven og andre fuglearter.
Stormsvale – enda en sjøfugl som sliter
Med stormsvalens inntog på den globale rødlista blir det fokus på enda en sjøfugl som sliter, noe man bør merke seg nå som det skal lages handlingsplaner for sjøfugler i Norge. NOF antar at det hekker 500-1000 par stormsvaler i Norge, og arten er oppført i kategorien Nær truet (NT) på den norske rødlista fra 2015. Ferske tall fra i år viser en tilbakegang i store deler av den globale bestanden på om lag 30 % de siste 39 år, og har medført global rødlisting for denne kryptiske sjøfuglarten. Årsakene til tilbakegangen er ikke tilstrekkelig klarlagt, men skyldes trolig flere årsaker. Predasjon fra måker og pattedyr, miljøgifter som kvikksølv samt olje- og gassvirksomhet i områder for næringssøk angis av BirdLife International som mulige årsaker til tilbakegangen.
Lyspunkter finnes
Av totalt 11 121 vurderte fuglearter er 1460 (13 %) globalt rødlistet. Et stort arbeid med fuglesystematikk ligger til grunn for den nye rødlista, og etter splittelser har over 700 nye fuglearter blitt vurdert. Noen sammenslåinger finnes også.
Heldigvis finnes det også noen lyspunkter å melde om på siste versjon av den globale rødlista. Asordompap er en slektning av vår egen dompap, og den finnes kun på øya São Miguel i øygruppa Azorene i Atlanterhavet. Etter at bestanden av denne endemiske fuglearten var på sitt laveste med i underkant av 40 par, har den portugisiske BirdLife-partneren SPEA klart å snu den negative trenden for arten. Asordompapen er tilknyttet laurbærskog, og det å ta vare på habitatet, plante nye trær og hindre spredning av fremmede plantearter har bidratt til at bestanden i dag er på over 850 individer. Følgelig har man valgt å nedgradere arten på global rødliste fra sterkt truet (EN) til sårbar (VU). Arbeidet med asordompapen er et godt eksempel på at hardt arbeid over tid gjennom målrettede handlingsplaner gir resultater. Og akkurat det kan man merke seg i disse tider der handlingsplaner og prioriterte arter har vært mye i mediebildet i forbindelse med det norske statsbudsjettet for neste år.