Naturforvaltning:

Lørdag ble det klart at regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF var enige om et statsbudsjett alle partilederne kunne sette sitt signaturtrekk på. Mange uttrykker glede for at det stridens kjerne hadde stått om var nødvendige utslippskutt for å stabilisere klimaendringene, og oppfølgingen av Parisavtalen. Altså et fokus på miljø og å «redde verden». Selv om dette i seg selv er oppløftende, er det grunn til å være tilbakeholden med begeistringen. Regjeringen framstår som lite troverdig når den legger fram et statsbudsjett som i utgangspunktet er sjumilssteg unna egne mål for utslippskutt. De får en forventet motbør for dette blant sine mer miljøvennlige støttepartier, og fortjener verken respekt eller entusiasme for sin ansvarsløse opptreden. Dette er kynisk og kalkulerende antimiljø-politikk fra de blå regjeringspartiene.

Mer penger til natur sikret på overtid

Men budsjettet ble forbedret både på klima og klassisk naturvern. Vi vil hedre Venstre og KrF for å reversere noen av de alvorlige kuttene til miljøforvaltningen regjeringen foreslo i sitt opprinnelige budsjett, deriblant grunnbevilgningene til Miljødirektoratet. I tillegg økes skogvernet noe, men bare med 50 millioner. Det blir viktige 13,3 millioner ekstra til restaurering av myr, bevilgningene blir totalt på 28 millioner. Handlingsplan for sjøfugl tilgodeses med 1 million, mens fylkesvise verneprosesser, der blant annet IBA-områder skal prioriteres, blir tilgodesett med 10 millioner utover det planlagte. Arbeidet med faktagrunnlag og handlingsplaner for truede arter og natur får en påplussing på 8,75 millioner. Kunnskapsgrunnlaget for naturen blir også styrket med 35 millioner ekstra til økologisk grunnkart og naturovervåking, og 10 millioner ekstra til Artsdatabankens artsprosjekt. Viktig er også 20 millioner til tiltak mot marin forsøpling og 10 millioner til bekjempelse av fremmede arter.

NOF har i høst spilt inn konkrete forslag til de politiske partiene både direkte og i media om hva som bør løftes opp i statsbudsjettet, og vi har sammen med andre naturvernorganisasjoner fått betalt for dette. Sikringen av disse midlene var kritisk viktige, og betyr blant annet at bemanningen i Miljødirektoratet ikke blir strupet.

I et statsbudsjett på rundt 1300 milliarder kroner, er miljøprofilen likevel vanskelig å få øye på. Forbedringene sikrer ikke en satsing på natur fra myndighetene. De store pengene går til en videreføring av dagens politikk, ingen snuoperasjon. 

Veivalget 

Den vedvarende forvirring rundt begrepet «det grønne skiftet», og hva en overgang til fornybarsamfunnet nødvendigvis må bety, er alvorlig. De siste 100-150 årene har menneskets påvirkning på verdens naturareal vært særlig omfattende, også i Norge. De billige, energirike kildene kull, olje og gass har ikke bare endret atmosfærens sammensetning med økende temperaturer som resultat, de har også tillatt oss å drive en rovdrift på andre ressurser på en måte verden ikke har sett maken til tidligere. Skal det endres, må planene for samfunnet ta utgangspunkt i dette. Miljøpolitikken må samordnes med visjonene om hvilke næringer vi skal leve av de neste hundre årene. Utformingen av norsk landbrukspolitikk, fiskeripolitikk og andre felt med betydelig påvirkning på natur hadde sett nokså annerledes ut, dersom betydningen av naturmangfold og dets egenverdi hadde fått sin rettmessige plass. Dessverre er de negative utviklingstrekkene vanskelig å reversere på overtid i budsjettforhandlingens tolvte time, selv med noen påplussinger til Miljødirektoratets arbeid. Vi stiller også spørsmålstegn ved målene om økt innblanding av biodrivstoff i transportsektoren. Når en slik satsing blir fremstilt som et avgjørende viktig spor i politikernes søken etter det grønne skiftet, er det grunn til å være på vakt. Birdlife International leverte nylig en meget kritisk og oppsiktsvekkende rapport om konsekvensene av EUs for ambisiøse mål for bioenergi. 

La det ikke være noen tvil: Det grønne skiftet handler om å finne langsiktige løsninger for menneskets virke som ikke bare hindrer ytterligere bestandsnedganger av vanlige og truede arter, men øker dem, etter mange tiår med en faretruende utvikling. Naturmangfoldet er livsgrunnlaget, også for mennesket selv. Med et reelt grønt skifte får vi et levelig klima med på kjøpet, sammen med en nødvendig omstilling ved at vi slutter å bruke store mengder fossil energi på en ikke-bærekraftig måte, preget av en kort tidshorisont. At en bærekraftig utvikling krever mindre forbruk av ressurser, også mange av de fornybare, påpekte vi i vår kommentar til regjeringens budsjettforslag.