Naturforvaltning:

"Det grønne skiftet" har blitt et kjent begrep. Regjeringen skriver selv at den fører en offensiv politikk for å sikre en grønn omstilling av norsk økonomi, og at en forutsetning for å lykkes er å ta vare på naturmangfoldet. Produksjon og forbruk må ha mindre konsekvenser for klima og miljø, og mer vern og bærekraftig ressursutnyttelse er sentrale stikkord. NOF mener det er en avgrunn mellom ord og handling fra regjeringen.

Tar ikke det grønne skiftet alvorlig

NOF undrer på om regjeringen har forstått hva det grønne skiftet innebærer. Et underkommunisert poeng er at dagens etablerte næringer, som har skapt de negative faktorene arter i tilbakegang lider under, må adresseres i langt større grad. NOFs generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken påpeker at Norge har betydelige utfordringer med tap av naturmangfold, og at hver tredje fugleart i Norge er nær truet eller truet. "Regjeringen er naturligvis opptatt av å skape grønne arbeidsplasser. Det er vi også, men ordene må fylles med reelt innhold. De store sektorene jordbruk, skogbruk, energiutvinning og havbruk må utfordres og stimuleres slik at negative påvirkningsfaktorer minimeres".

Fremtidens jobber produserer mat og energi på en naturvennlig måte. Det betyr å stille strengere krav til et natur- og fuglevennlig jordbruk og skogbruk, samtidig som de mest verneverdige arealene tas vare på. Når energiforbruket i Norge skal gjøres ytterligere fornybar, må produksjonen være så arealgjerrig og lite inngripende som det lar seg gjøre. Kraftindustri og skogbruket er de viktigste årsakene til at norsk villmark forsvinner bit for bit, og naturhensyn blir ikke tatt tilstrekkelig hensyn til i ved etableringen av vindkraftverk og fornybar kraftproduksjon. Og mer vei i utmarka kommer: regjeringen vil bruke 26,5 millioner kroner mer til skogsbilveger og utskipningskaier for tømmer i 2017. 

Solbakken er lite imponert over utviklingen i det grønne skiftet frem til nå. "Vi har kommet i en situasjon der det grønne skiftet har blitt stilt i vanry av myndighetene selv". Generalsekretæren fremhever at norske CO2-utslipp økte med 2,4 % i perioden 1990 – 2014, og at myndighetene istedenfor å ta grep på vegne av klima, subsidierer tiltak med omdiskutert klimagevinst til skade for naturmangfold. "Kontroversene rundt norsk vindkraftutbygging viser dette tydelig, det samme gjør regjeringens pilotprosjekt med å plante ut enda mer gran utenfor områder der denne arten hører hjemme. Fortsatt drenering av myr, hogst i verdifull gammelskog og annen ødeleggelse av naturlig habitat med store utslipp av klimagasser minimerer sjansene for å stabilisere klimaendringene og stanse tapet av naturmangfold".

Handlingsplan for naturmangfold og budsjettkutt til Miljødirektoratet

NOFs generalsekretær vil likevel fremheve positive ting i forslaget til statsbudsjett. Oppfølgingen av Stortingets behandling av handlingsplanene for naturmangfold "Natur for livet" starter. "Vi har store forventninger til de supplerende, fylkesvise verneplanene, der utvidelse av eksisterende Ramsarområder og IBAer (Important Bird and Biodiversity Areas) blir prioritert. Arbeidet med handlingsplanen for sjøfugler skal også starte opp til neste år. Å få disse to punktene på plass var en seier for NOF og miljøbevegelsen i 2016, og det er viktig at arbeidet kommer raskt i gang. Det skal også bli spennende å følge arbeidet med å øke antallet prioriterte arter og utvalgte naturtyper, samt den pågående prosessen med å utpeke marine verneområder langs kysten".

Arbeidet for å snu den negative trenden for mange norske fuglearter og naturmangfold krever en opptrapping av midler. Solbakken mener kutt i bevilgningene til Miljødirektoratet ikke er forenlig med direktoratets oppgaver fremover. "I sommer så vi at viktig naturoppsyn i sårbare reservat ble nedprioritert på grunn av pengemangel, blant annet Slettnes naturreservat i Finnmark. Nå skal 30 millioner spares, og det blir 50 ansatte mindre til å utføre viktige oppgaver. Samarbeidspartnerne til regjeringen må sikre økte bevilgninger til Miljødirektoratet for å få det grønne skiftet alle sier de vil ha". Solbakken fremhever også at det grønne skiftet krever kunnskap i befolkningen, noe vi også er forpliktet til å sikre som følge av biomangfoldkonvensjonen. "Når vi vet at kunnskapen og bekymringen for tap av naturmangfold er mindre i Norge enn i EU, kan den jobben naturveilederne i Statens naturoppsyn gjør ikke verdsettes høyt nok. Det blir kutt i disse stillingene".

Verst for fugler tilknyttet sjø, våtmark og kulturmark

Regjeringens politikk er i all hovedsak en oppfølging av de forpliktelsene vi har tatt på oss gjennom ratifiseringen av biomangfoldkonvensjonen. Her er god økologisk tilstand, beskyttelse av truet natur og bevaring av et representativt utvalg av natur tre viktige hovedpunkter.

På miljostatus.no oppsummerer Miljødirektoratet hvordan det går med miljømålene i Norge. Utfra denne oversikten er NOFs vurdering at regjeringen må ta omfattende grep, og vi håper resten av Stortinget forbedrer budsjettforslaget, slik at tiltak som truer naturmangfold faller vekk. Pengene bør heller bli brukt til å styrke arbeidet med å ta vare på naturmangfoldet. Naturvernarbeidet i Norge går for sakte, eller i feil retning.

Flere av de mest truede naturtypene er tilknyttet våtmark, hele 11 ulike typer våtmark er truet i Norge. Kulturmark og skog huser flest truede arter, henholdsvis 1119 og 1135. Tilbakegangen for sjøfuglene fortsetter - 13 arter sjøfugl står på rødlisten.