Naturforvaltning:

Det var NRK som omtalte saken og den pent dekorerte plakaten utenfor vaskehallen med teksten: «Den selvbetjente vaskehallen dessverre stengt. Utleid til svalepar med unger. Håper på din forståelse». Denne lille gesten til småfugler på norgesvisitt for å sikre neste generasjon og naturens samspill, har vakt både stor begeistring og beundring.

Heltegjerninger i det stille

I Norge er det mange helter av dette kaliberet. Loven er klar: reir, egg og unger er vernet mot skader, slik det er uttrykt i paragraf 15 i naturmangfoldloven. Hver enkelt av oss gjøre det vi kan for at fugler skal få hekke i fred. De fleste av oss er flinke, og viser ekstra tålmodighet ovenfor de små. Som regel er det ikke noe offer. Tvert imot er det en glede å se naturens syklus utspille seg, og kjenne på eget ansvar og begrensninger. Hver enkelt kan utgjøre en positiv forskjell. Selv de utskjelte og stadig mer fåtallige måkene har mange tobeinte venner. Men de skriker ikke så høyt, og lager ikke mye rabalder. Det gjør ikke betjeningen på den nevnte bensinstasjonen heller, som allerede gleder seg til neste år. Da håper de svalene atter en gang returnerer fra overvintringsområdene sør i Afrika, og beærer vertskapet med sitt nærvær.

At bl.a. skognæringen har fått unntak etter den nevnte paragrafen i naturmangfoldloven opprører mange, og NOF jobber for å stanse eller begrense hogst i vårskogen. I 2019 kom det noen begrensninger. 

Stor symbolkraft

Når nå hver tredje fugleart i Norge er truet av omfattende tilbakegang eller lave bestander er det fordi kortsiktig økonomisk gevinst som regel trumfer langsiktig forvaltning av naturen vi alle er avhengig av. Under taket på en vaskehall på Sørlandet vant små svaler over en tross alt beskjeden inntektskilde for en bensinstasjonskjede. Pengene de taper kan de ta inn igjen på god reklame ved å vise samfunnsansvar. Man kan mene «gladsaken» er ubetydelig, men den har stor symbolkraft. Naturhensyn vant over kapital – denne ene gangen.

Ugjerningene florerer

Løse hunder, eierløse katter, nedspylinger av svalereir, punktering av måkeegg og drap av unger, friluftslivsarrangement og bygging i hekkeområder. Mennesker som ikke trekker seg vekk når engstelige foreldre med all tydelighet viser at de har unger i nærheten. Media flommer over av eksempler på grove overtramp mot lovverket hver sommer, ofte med journalistenes sensasjonspregede overskrifter, der det er fuglene som blir gjort til et problem. Flere av sakene omhandler alvorlig miljøkriminalitet, og Norsk Ornitologisk Forening har anmeldt en hel del saker med klare lovbrudd. Vi ber politiet følge opp slike saker, også på eget initiativ.

Kommuner og myndighetene et særlig ansvar

Respekt og forståelse for andre livsformer er grunnleggende egenskaper. Byggesaker og anleggsarbeid som kan vente til etter hekkesesongen må gjøre nettopp det, og myndighetene må sette kloke vilkår i sine tillatelser. Dette er respekt for aktsomhetsplikten og fuglenes hekketid. Ikke minst trenger vi en langt bedre forvaltning av viktig og begrenset naturareal med mange hekkende fugler, som våtmark og fjæreområder. Ødelegger man et slikt område, ødelegger man hekkemulighetene for et stort antall arter. Ikke bare for en sesong, men også i fremtiden. Færre fugler og et mindre levende Norge blir resultatet. Fuglene trenger et hjem, enten det er i en vaskehall eller en myr.