Naturforvaltning:

I et intervju med NRK Østafjells 7. februar i år uttaler Jakob Gjøsæter, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, at de ser en sammenheng mellom økningen i skarvebestanden og nedgangen i torskebestanden. For å redde torskebestanden vil havforskerne nå ødelegge skarveeggene. Det er spesielt småtorskbestanden som har minket, og det er nettopp den størrelsesgruppen som skarven er glad i, uttaler Gjøsæter.

Jan Gunnarsen, som er leder i Hvaler fiskerforening i Østfold, er glad for at fiskerne endelig får hjelp fra offisielt hold.

Nettopp fiskerinæringen bør være forsiktig med å dele ut skyld vedrørende torskebestandenes tilstand. Flere torskebestander omfattes av den nye rødlista til Artsdatabanken. Der står det også at for alle de rødlistede saltvannsartene er overfiske en viktig påvirkningsfaktor.

I en pressemelding (se nedenfor) sendt til riksdekkende media i dag, tar NOFs generalsekretær Inge Hafstad sterk avstand fra utspillet til Havforskningsinstituttet, som NOF mener ikke er tuftet på et vitenskapelig grunnlag. NOFs syn støttes av uttalelser fra seniorforsker Svein-Håkon Lorentsen ved Norsk Institutt for naturforskning. Til NRK Østafjells sier Lorentsen at det er gjort få studier av skarvens matvaner ved Skagerrak-kysten, men at eksisterende kunnskap viser at skarven der i stor grad tar fiskearter som grønngylt, bergnebb og kutling.

Det er mellomskarven som hekker i Østfold. Dette er en underart (sinensis) av storskarv. Den etablerte seg som hekkefugl i Øra naturreservat ved Fredrikstad i 1997, og har siden da hatt en kraftig bestandsøkning. Kolonien der nådde et toppnivå i 2004 med 992 par, og har siden stabilisert seg på et litt lavere nivå. Hovedmengden av disse fuglene (85-90%) trekker sørover allerede i løpet av august og september. Mellomskarven overvintrer i landene rundt Middelhavet.