Internasjonalt:
Siste sjanse for skjesnipa!
Skjesnipa er en av verdens mest truete fuglearter. Den har sine hekkeområder i det østlige Sibir, og bestanden teller bare litt over 100 par! I et storstilt samarbeid mellom russiske og britiske forskere gjøres nå et forsøk på å berge arten fra utryddelse.
Av Magne Myklebust
Publisert 14.07.2011
Den siste tellinga av skjesnipe på hekkeplass er fra 2009, og viser at 120-200 par er igjen av den vesle bestanden som har tilhold i det østlige Sibir. Med en tilbakegang på 26 % per år, sier det seg selv at artens situasjon er dramatisk. Det er den ekstremt lave overlevelsen av ungfugler som har ført arten inn i den ulykkelige situasjonen. Evgeny Syroechkovskiy representerer BirdLife-partneren Birds Russia, en organisasjon som er sentral i det arbeidet som pågår for å redde arten fra utryddelse. Han sier «at arten vil forsvinne om kort tid dersom nedgangen i bestanden fortsetter». BirdLife International estimerer at arten er utryddet i løpet av et tiår dersom tilbakegangen fortsetter som nå.
Birds Russia er en av mange organisasjoner som nå har slått kreftene sammen for å ta vare på arten. Andre aktører er the Wildfowl & Wetlands Trust (WWT), Spoon-billed Sandpiper Task Force, RSPB (den britiske BirdLife-partner), British Trust for Ornithology (BTO) og Moskva Zoo.
I sommer har et team av forskere og fuglevernere fra disse organisasjonene deltatt på en ekspedisjon til det østlige Sibir. Målet er intet mindre enn å etablere en bestand av arten i fangenskap! Egg har blitt samlet inn på hekkeplassene, og på en moderne klekkeanstalt i Chukotka har til nå 17 unger sett dagens lys. Når ungene har vokst seg tilstrekkelig robuste, vil de bli fraktet til Moskva Zoo for å bli satt i karantene, slik russisk lov krever. Etter noen måneder vil de bli fraktet til WWT sitt hovedkvarter i Slimbridge i England. Her vil ansatte fra WWT fostre opp ungene videre. Målet er at en bestand etablert i fangenskap etterhvert vil supplere den svært beskjedne restbestanden i det østlige Sibir.
Samtidig vil arbeidet med å identifisere og eliminere trusselfaktorene langs trekkruta og i overvintringsområdet fortsette. Det er den eneste farbare vei som kan ivareta arten på sikt. Langs trekkruta til skjesnipa jobber mange BirdLife-partnere med problematikken. Vi vet at arten overvintrer i Martabanbukta i Myanmar og Bengalbukta i Bangladesh, og at svært få ungfugler returnerer til de sibirske hekkeområdene fra vinterkvarterene. Et for stort jakttrykk i Myanmar og Bangladesh antas i dag å være hovedårsaken til artens tilbakegang.
Trekkruta til arten er imidlertid 8000 km lang, og arten rapporteres rastende fra Japan, Nord-Korea, Sør-Korea, Kina, Vietnam, Thailand og India i tillegg til de to landene den overvintrer i. Det kan nok også finnes andre trusselfaktorer langs trekkruta som ennå ikke er tilstrekkelig identifisert. Den enorme kyststrekningen den bruker i trekktidene er bl.a. under sterkt press fra utbygging, og tilgjengelige arealer for næringssøk er redusert for trekkende vannfugler. Inntil alle trusler er funnet og eliminert, kan nok det siste initiativet med å etablere en bestand i fangenskap være det som vil berge arten. For tiden er knapp!
Les mer hos BirdLife International:
