Organisasjonen:
BirdLife International feirer 100 år i fuglenes tjeneste
BirdLife Norge jobber hardt med å ta vare på natur og fugleliv i Norge. Vi kommer imidlertid til en helt klar erkjennelse av at nasjonale tiltak alene ikke er nok mot de enorme utfordringene vi står overfor. Det er grunnen til at vi sammen med et stort antall andre nasjonale naturvernorganisasjoner har valgt å gå inn i et globalt partnerskap for å bli mer effektive i vårt arbeid. Dette partnerskapet har vi i BirdLife International, som vi må medgi at vi er stolte av å være en del av!
Av Magne Myklebust
Publisert 25.10.2022
Sammen med resten av partnerskapet i BirdLife deler vi en felles visjon. Vi jobber sammen i felles prosjekter og programmer både på lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Sammen med andre partnere bidrar vi med våre løsninger og arbeidsmåter inn i et nettverk som lærer av hverandre. Resultatet blir en mangfoldig og slagkraftig naturvernorganisasjon som oppnår resultater. Som medlem av BirdLife Norge er du en integrert del av partnerskapet BirdLife International.
Verdens eldste internasjonale naturvernorganisasjon
BirdLife ble grunnlagt som the International Council for Bird Preservation (ICBP) den 20. juni 1922. Det var T. Gilbert Pearson, president i Audubon Society, som inviterte til stiftelsesmøtet som ble arrangert hjemme hos den britiske finansministeren i London. Delegater fra Frankrike, Nederland og Storbritannia deltok på møtet. Ved møtets avslutning hadde deltakerne skissert opp rammene til det som skulle bli verdens første internasjonale naturvernorganisasjon. I løpet av tre år hadde ICBP medlemsorganisasjoner fra alle kontinenter.
De første delegatene var tidstypisk nok alle menn. Snart skulle imidlertid en kvinne ta over ledelsen av organisasjonen. Phyllis Barclay-Smith (Storbritannia) var den første generalsekretæren og den største drivkraften i ICBP gjennom hele 43 år! Etter T. Gilbert Pearson tok de berømte ornitologene Jean Delacour og S. Dillon Ripley over som styreformenn. Sammen med den dynamiske Barclay-Smith utviklet de ICBP til et imponerende nettverk av individer og organisasjoner som alle delte en lidenskap for fugleliv samt en bekymring for ødeleggelsen av leveområder og utryddelsen av arter.
Blant de første kampanjene til ICBP kan nevnes bevaring av insektetende spurvefugler. Man forsøkte å skape forståelsen i befolkningen om betydningen av fugler for å regulere bestanden av insekter. En annen tidlig kampanje var å forsøke å stanse handelen av fjær fra ville fugler. På begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig at kvinner fra overklassen bar hatter som var dekorert med fuglefjær. Hundretusener av egretthegrer og andre storkefugler måtte bøte med livet for å tilfredsstille de moteriktige.
Vern av trekkfugler langs trekkruta var også et høyst passende arbeidsområde for en organisasjon med en internasjonal struktur som ICBP. Dette er i dag også et sentralt arbeidsområde for BirdLife-partnerne gjennom kampanjer som f.eks. Flight for Survival. I 1978 begynte ICBP å koordinere det første globale initiativet for bevaring av trekkfugler. ICBP var også en avgjørende bidragsyter i å få skapt the Convention on the Conservation of Migratory Species of Wild Animals (CMS eller Bonnkonvensjonen). Dette var den første internasjonale konvensjonen av denne typen.
Starten på BirdLife
I 1985 kunne man lese en interessant lederartikkel i ICBPs ganske så ferske tidsskrift World Birdwatch. Her kunne man lese at ICBP ble oppfattet som en ganske fjern organisasjon av medlemsforeningene. Direktør Christopher Imboden og styreformann Ian Prestt (Storbritannia) startet derfor diskusjonen om hvordan ICBP kunne bli et nettverk av sterke, nasjonale organisasjoner som representerte ICBP på nasjonalt nivå, og som ga et enhetlig image over hele verden. Dette var startskuddet for BirdLife-partnerskapet slik vi kjenner det i dag.
Under ledelse av styreformann Mats Segnestam (Sverige) og president Donal O’ Brien (USA) ble det i 1992 tatt aktive grep for å utvikle et partnerskap. De første 15 organisasjonene signerte en avtale om partnerskap som skulle erstatte de nasjonale seksjonene som fram til nå var en del av ICBP. Så ble BirdLife International lansert 3. mars 1993. De nasjonale seksjonene var erstattet av nasjonale partnere. Dette var en organisasjon fra hvert land.
Slik ble altså BirdLife-partnerskapet født. En terne ble valgt som logo. Terna forener kontinenter på sitt svært lange trekk, og symboliserer behovet for internasjonalt samarbeid. Den nye modellen ble en suksess, og virket positivt inn på utviklingen av nasjonale partnere. Samarbeidsforholdene ble enklere, og profilen ble mer tydelig og enhetlig.
I midten av september 2022 var BirdLife-familien samlet til verdenskongress i England. BirdLife Norge var til stede. 100 år ble oppsummert og feiret, men ikke minst ble blikket festet på de kritiske utfordringene som ligger foran oss. Vi er inne i en avgjørende epoke med tanke på å bevare naturmangfoldet, og BirdLife må finpusse slagord og modernisere sin strategi. På kongressen i september 2022 ble følgende slagord valgt:
100 years of history
10 years to act
1 year to inspire
Tid er utvilsomt en kritisk faktor skal vi klare å ta vare på naturmangfoldet. Med et sterkt og forent BirdLife på alle plan – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt er det en jubilant som står sterkere enn noen gang tidligere.
Dette er en forkortet versjon av en artikkel som ble publisert i Vår Fuglefauna 3–2022.
