Internasjonalt:

Det nye europeiske rødlista er et resultat av tre års omfattende arbeid. EU-kommisjonen og BirdLife International står bak arbeidet, der BirdLife har brukt IUCN sine rødlistekriterier som faglig ansvarlig. NOF har bidratt betydelig til dette arbeidet med data både på bestandsstørrelser og bestandsutvikling for samtlige fuglearter som hekker på fastlands-Norge samt på Svalbard og Jan Mayen.

Dokumentet blir et viktig verktøy for fuglevernarbeidet i de kommende årene, både nasjonalt i de landene som har forvaltningsansvaret for de ulike artene, samt i det internasjonale fuglevernarbeidet.

Blant hovedresultatene er følgende:

• Hele 18 % av de 451 aktuelle artene som ble vurdert i arbeidet er truet på EU-27 nivå (en vurdering av status for fugler i 27 EU-land). Dette innebærer at 82 arter er kategorisert som truet i en eller annen kategori, derav er det 11 arter som er kritisk truet (CR), 16 arter er sterkt truet (EN) og 55 arter har fått status som sårbar (VU).
• Av 533 aktuelle arter som ble vurdert som truet på europeisk nivå (inklusiv ikke-EU-landene), ble 13 % (67 arter) kategorisert som truet. Ti av disse er vurdert som kritisk truet (CR – som er den høyeste trusselskategorien). Blant disse finner vi ikoniske fuglearter som steppevipe, sibirspurv, smalnebbspove og balearlire. I tillegg ble 18 arter klassifisert som sterkt truet (EN) og 39 arter som sårbare (VU) på europeisk nivå.
• Negativ bestandsutvikling har ført til at 29 arter havnet i en høyere trusselskategori enn i den forrige vurderingen i 2004 (jfr. publikasjonen «Birds in Europe II»). Dette er arter som før var kategorisert som livskraftig (LC) men som nå er regnet som truet eller nær truet i Europa. Blant disse artene er turteldue, isfugl, tjeld, lunde, alke, heipiplerke, lirype, krykkje og taffeland. For mange arter som ble identifisert som truet i 2004, har situasjonen ikke forbedret seg. Eksempler på dette er åtselgribb, vannsanger, vipe, storskrikørn og dvergtrappe.
• På den positive siden er det 20 arter som tidligere var klassifisert som truet i regionen som nå har fått status som livskraftig (LC) i Europa, men noen av disse er fremdeles regnet som globalt truet. Dette inkluderer bl.a. krøllpelikan, hvitøyeand, triel, svartglente, rødfalk, ørnvåk, sandterne, storlom og stortrappe. Ytterligere 25 arter som fremdeles er truet i Europa men som har en bedre bevaringsstatus nå enn for et tiår tilbake har vært nedgradert. Som eksempler har madeirapetrell og asordompap som tidligere var klassifisert som kritisk truet (CR) nå blitt nedgradert til sterk truet (EN).

Flere arter som hekker i Norge er med i den nye europeiske rødlista. Dverggåsa er kategorisert som sterk truet (EN) i den europeiske lista, og i EU-27 lista er den kategorisert som kritisk truet (CR). Andre arter som hekker i Norge og som også har havnet på den europeiske rødlista er havelle, sjøorre, taffeland, bergand, ærfugl, siland, stormsvale, horndykker, myrhauk, sothøne, tjeld, vipe, svarthalespove, storspove, gråmåke, dvergmåke, krykkje, havhest, lunde, alke, lomvi, isfugl, heipiplerke, rødvingetrost, varsler og vierspurv. Ytterligere noen arter som hekker i Norge har havnet på rødlista for EU 27-landene. For å sette ting i perspektiv, så er hele 7,8 % av alle fuglearter som hekker i Norge nå inkludert i den europeiske rødlista! Mange av disse er sjøfugler.

Årsakene til bestandsnedgangene hos mange av de artene som er på den europeiske rødlista er mange, og det er stort sett velkjente problemer som er årsaken. Jakt og innsamling av fugler (inkludert ulovlig jakt og fangst), landbruk, klimaendringer, forurensning, innføring av fremmede arter og habitatendringer er noen av de viktigste truslene mot fuglene i Europa. I tillegg er fuglene truet av byggeprosjekter, infrastruktur i tilknytning til energiproduksjon, boligbygging og transportkorridorer.

Vi står overfor mange utfordringer for å få snudd den negative bestandsutviklingen for flere fuglearter, både nasjonalt, i et europeisk perspektiv og globalt. Det er et paradoks at vi er nødt til å lage rødlister for arter som er truet av våre (menneskenes) egne aktiviteter. For mange arter er det mulig å iverksette tiltak som kan bidra til å snu trenden til det positive. I disse dager arbeides det med en ny oppdatert norsk rødliste som lanseres til høsten.

Publikasjoner som den europeiske rødlista som nettopp er publisert, og den nærstående lanseringen av den nye norsk rødlisten, viser hvor viktig det er med god og oppdatert kunnskap om fuglebestandenes forekomst og utvikling. Dette er noe som alle NOFs medlemmer kan bidra til ved å rapportere sine fugleobservasjoner i rapporteringsverktøyet Artsobservasjoner.