Internasjonalt:
Stopp fangst av hortulan i Frankrike!
Hvert år fanges store antall hortulaner i det sørlige Frankrike til kulinariske formål. Nå går fuglevernere over hele Europa til aksjon for å få franske myndigheter til å ta situasjonen på alvor. For norske hortulaner er tiden dyrebar – vi har bare litt over 10 par igjen her til lands.
Av Magne Myklebust
Publisert 04.09.2014
Hortulanen ble fredet i Frankrike i 1999. Det er ikke tillatt med noen form for jakt og fangst av arten i landet, og skulle noen bli tatt på fersk gjerning kan det vanke bøter på opptil 15 000 euro og fengselsstraff inntil ett år. Den reelle situasjonen i Frankrike er dessverre at lovverket ignoreres fordi myndighetene snur ryggen til, og mellom 10 000 og 30 000 hortulaner fanges hvert år i Landes-distriktet. Tradisjonen bak fangsten går langt tilbake i tid, og hortulanene plasseres etter fangsten i bur hvor de fetes opp før de druknes i Armagnac. Så ender de opp som en delikatesse på franske middagsbord.
Norske hortulaner rammes
Den franske hortulanfangsten foregår mellom 20. august og 25. september. Norsk RingmerkingsAtlas fra 2006 gjengir fire gjenfunn av norskmerkede hortulaner fra utlandet. Alle disse er skutt eller fanget for å bli mat i Landes-distriktet i Frankrike. Oppsummeringen i Svensk ringmärkningsatlas (2008) viser mye av det samme bildet. Andre som får fanget sine hekkende hortulaner er Finland, Baltikum, Polen og Tyskland. En del av fangsten kommer også fra hekkebestanden på den franske atlanterhavskysten. Sammen med det vi nå vet gir dette grunn til å tro at den franske hortulanfangsten er en undervurdert og viktig årsak til artens dramatiske tilbakegang de senere år.
En truet art
Situasjonen for hortulanen i Norge er svært alvorlig. Arten har status som kritisk truet (CR) på rødlista, og i 2014 er det norske bestandsestimatet på beskjedne 10-20 par. Det er Hedmark som er hortulanens siste skanse i Norge. Under en telling i 2006 ble det registrert 110 syngende hanner her til lands. Arten går også kraftig tilbake i antall i våre naboland. Det er interessant å se på hortulanens tilbakegang i et historisk perspektiv. I 1864 omtalte Robert Collett hortulanen som en av de hyppigst forekommende trekkfugler i Oslo-regionen. Enkelte år var den sogar vanligere å se enn gulspurv! Hortulanen var vanlig hekkefugl i kulturlandskapet, spesielt i flatbygdene på Østlandet opp til Mjøsa, men forekom regelmessig opp i diverse fjellbygder i det sentrale Sør-Norge. Den store tilbakegangen ser ut til å ha startet rundt 1960, og artens utvikling ble av Svein Haftorn i det monumentale bokverket Norges fugler (1971) beskrevet med merkbar tilbakegang de senere år.
Europeiske fuglevernere slår alarm
Det er betydelig oppmerksomhet for hortulanen blant fuglevernorganisasjoner i Europa, ikke minst har den franske BirdLife-partneren LPO jobbet lenge og målrettet for å få et opphør av den ulovlige fangsten i Frankrike. LPO kjører en aggressiv kampanje der fangstlokaliteter letes opp og fugler i bur blir satt fri. I dag har presidenten i LPO levert inn flere anmeldelser på politistasjoner i Landes-distriktet. Målet er å utfordre politi og rettssystem til å håndheve lovene, samt å få EU-kommisjonen til å løfte problemet opp på et politisk nivå.
NOFs generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken sier at «situasjonen for norske hortulaner er ytterst alvorlig. Fangsten av hortulan i Frankrike må opphøre umiddelbart, og franske myndigheter må sørge for at eget lovverk følges opp! NOF er en del av den målrettede kampanjen blant europeiske BirdLife-partnere for å ta vare på hortulanen, og vi har i dag sendt et brev til den franske innenriksministeren med en klar appell om at Frankrike må håndheve egne lover. Vi ber også norske myndigheter ta opp denne situasjonen med sine franske kolleger.»
Aktuelle lenker:
