Fuglekunnskap:

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl startet opp i 1976 med overvåking av overvintrende sjøfugler. Programmet inkluderte hekkebestander i 1988, og NINA kunne nylig presentere resultatene av 21 års overvåking av sjøfuglenes reproduksjon i en rapport forfattet av Svein-Håkon Lorentsen og Signe Christensen-Dalsgaard.

Som forventet var det en dramatisk situasjon for mange norske sjøfuglbestander som NINA-forskerne kunne berette om i rapporten. Hekkesesongene 2007 og 2008 var noen av de dårligste noensinne for sjøfugler i Nordøst-Atlanteren. Omfattende hekkesvikt rapporteres for mange av sjøfuglartene i disse to sesongene i Storbritannia, Færøyene, Island og Norge.

I Norge er situasjonen mest dramatisk for lomvi, som muligens kan forsvinne som hekkefugl ved flere fuglefjell. Runde, Vedøy og Hjelmsøy har en dramatisk tilbakegang av arten, og NINA rapporterer at 99 av 100 lomvier har forsvunnet fra disse tre fuglefjellene siden begynnelsen av 1980-tallet. For å understreke alvoret i situasjonen ytterligere, så utgjorde den nordnorske bestanden av lomvi i 1984 bare 25% av bestanden i 1964. For lomvikoloniene på Hornøy og Sklinna er imidlertid situasjonen en annen. Bestanden på Hornøy krakket i 1987, men har siden vist en positiv trend og var i 2008 omtrent på samme nivå som i 1980. Bestanden på Sklinna i Nord-Trøndelag har vært i sterk vekst siden 1983. Den sterke vekstraten i bestanden på Sklinna gir en klar indikasjon på at det foregår en innvandring av fugler utenfra. En skotskmerket hekkefugl ble registrert på Sklinna sommeren 2008. Lomvi står oppført på den norske rødlista som kritisk truet (CR).

For krykkje er situasjonen også alvorlig. På samtlige overvåkingslokaliteter på fastlandet er det en tilbakegang for arten. Siden 1980 er bestandene på Runde, Sklinna, Røst, Hjelmsøy og Hornøy redusert med hhv. 86%, 86%, 63%, 86% og 65%. Disse tallene er dramatiske, og bør innebære et økt fokus på arten i de kommende år. Krykkje står i dag i kategorien sårbar (VU) på den norske rødlista, men med den nåværende tilbakegangen kan fort en mer akutt kategori bli aktuell ved revideringen av den norske rødlista. Dette revisjonsarbeidet er for øvrig nå i gang, og i løpet av 2010 vil en ny rødliste bli publisert.

For sildemåke av underarten fuscus overvåkes hekkebestandene på kysten av Sør-Trøndelag og Sør-Helgeland. I perioden 2002-2008 har hekkebestanden i Sør-Trøndelag blitt nær fordoblet, og også på kysten av Sør-Helgeland peker pilene rett vei for underarten. Bestanden av fuscus i overvåkingsområdene er imidlertid bare 15% av bestanden i 1980, og NINA bemerker at situasjonen for underarten fortsatt er kritisk. Underarter ble ikke vurdert i det rødlistearbeidet Artsdatabanken presenterte resultatene av i desember 2006.

Sjøfuglforskerne til NINA skriver at situasjonen for lomvi, krykkje og nordlig sildemåke fortjener spesiell oppmerksomhet for å avdekke hvorfor bestandene er i en utsatt situasjon. Videre mener forskerne også at spesiell oppmerksomhet bør vies sjøfuglbestandene fra Lindesnes og nordover langs vestlandskysten, siden den omfattende hekkesvikten her er observert gjennom flere år.