Fuglekunnskap:
Satellittsendere på nordtrønderske fiskeørner
Hvor etablerer fiskeørnunger født i Nord-Trøndelag seg? Det er det forskere fra Høgskolen i Nord-Trøndelag nå forsøker å finne ut ved hjelp av satellittsendere som er festet på tre unger. Arten er reetablert i fylket etter å ha vært nærmest utradert der på 1980-tallet.
Av Magne Myklebust
Publisert 15.08.2007
På 1800-tallet var fiskeørna en av de mest tallrike rovfuglartene i Norge. Sammen med de øvrige rovfuglene ble imidlertid arten sterkt etterstrebet gjennom statlige skuddpremieordninger, og omkring 1930 var den nærmest utryddet fra landet. Etter totalfredningen i 1962 har bestanden økt noe, men dessverre har miljøgifter og fisketomme vann som en følge av sur nedbør fortsatt holdt bestanden godt under et normalt nivå i Norge. Den norske bestanden er i dag estimert til å være på 150-200 par. I Nord-Trøndelag kjenner man i 2007 til syv par i kommunene Lierne, Snåsa og Steinkjer. Fra ca. 1980 til 1996 var hekkende fiskeørn fraværende i nordtrøndersk natur.
Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) startet i 2005 opp et forskningsprosjekt på fiskeørn som skal følge bestanden i fylket. Foruten egenfinansiering finansieres prosjektet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Direktoratet for naturforvaltning. Det skal foretas miljøgiftanalyser av både ungfugler og voksne, og ved hjelp av fargeringer og satellittsendere skal fuglenes bevegelsesmønstre følges. Spesielt er man opptatt av hvor ungfuglene gjør av seg. Bestanden av fiskeørn i fylket har økt siden 1996, men antallet nye reir er ganske beskjedent i forhold til hva man kan forvente av ungeproduksjonen. Så hvor etablerer ungfuglene seg?
I år lyktes forskerne ved HiNT å feste satellittsendere på tre ungfugler! Senderne monteres med et reimsystem som gjør at selve senderen sitter på ryggen til fuglene. Disse senderne veier bare 30 gram, er drevet av solceller, og viser med GPS-nøyaktighet hvor fuglene befinner seg. Med en kostnad på kr. 30 000 pr. sender så begrenser antallet seg naturlig nok av økonomiske årsaker. Det ble for øvrig fargeringmerket 13 fiskeørnunger i Nord-Trøndelag i år.
I skrivende stund befinner ungfuglene seg fortsatt i nærheten av reirområdet. Alt ligger imidlertid til rette for å følge fuglene på deres trekk mot vinterkvarterene sør for Sahara utover høsten. Så er det forskernes håp at senderne i framtida vil avsløre hvor ungfuglene etablerer seg som hekkefugler.
Fjærprøver fra ungene og felte fjær fra voksne fugler er samlet inn, og vil bli analysert for miljøgifter. Tilsvarende analyser fra tidligere år har vist at både voksne fugler og unger hadde svært mye kvikksølv i kroppen. Høye nivåer av kvikksølv i fugler kan blant annet medføre svake unger og redusere hekkesuksessen. Nivået av kobber var også høyt, men denne miljøgiften tåler fuglene forholdsvis mye av før det er farlig.
Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) startet i 2005 opp et forskningsprosjekt på fiskeørn som skal følge bestanden i fylket. Foruten egenfinansiering finansieres prosjektet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Direktoratet for naturforvaltning. Det skal foretas miljøgiftanalyser av både ungfugler og voksne, og ved hjelp av fargeringer og satellittsendere skal fuglenes bevegelsesmønstre følges. Spesielt er man opptatt av hvor ungfuglene gjør av seg. Bestanden av fiskeørn i fylket har økt siden 1996, men antallet nye reir er ganske beskjedent i forhold til hva man kan forvente av ungeproduksjonen. Så hvor etablerer ungfuglene seg?
I år lyktes forskerne ved HiNT å feste satellittsendere på tre ungfugler! Senderne monteres med et reimsystem som gjør at selve senderen sitter på ryggen til fuglene. Disse senderne veier bare 30 gram, er drevet av solceller, og viser med GPS-nøyaktighet hvor fuglene befinner seg. Med en kostnad på kr. 30 000 pr. sender så begrenser antallet seg naturlig nok av økonomiske årsaker. Det ble for øvrig fargeringmerket 13 fiskeørnunger i Nord-Trøndelag i år.
I skrivende stund befinner ungfuglene seg fortsatt i nærheten av reirområdet. Alt ligger imidlertid til rette for å følge fuglene på deres trekk mot vinterkvarterene sør for Sahara utover høsten. Så er det forskernes håp at senderne i framtida vil avsløre hvor ungfuglene etablerer seg som hekkefugler.
Fjærprøver fra ungene og felte fjær fra voksne fugler er samlet inn, og vil bli analysert for miljøgifter. Tilsvarende analyser fra tidligere år har vist at både voksne fugler og unger hadde svært mye kvikksølv i kroppen. Høye nivåer av kvikksølv i fugler kan blant annet medføre svake unger og redusere hekkesuksessen. Nivået av kobber var også høyt, men denne miljøgiften tåler fuglene forholdsvis mye av før det er farlig.
