Fuglekunnskap:

Fuglemotiver har vært populære på frimerker de siste årene, og nå følger Posten Norge opp med frimerker av lappugle, snøugle og fjellvåk som er i handelen fra og med tirsdag 2. januar. Fra nyttår slås for øvrig A- og B-post sammen. De nye fuglefrimerkene har også denne gang motiver laget av Viggo Ree. Lappugle-bildet ble malt sommeren 2017, mens de to øvrige illustrasjonene er fra kunstnerens arkivmateriale. Det er Enzo Finger som også ved denne anledning står for designet av frimerkene.

De nye produktene supplerer rekken med flotte fuglemotiver på frimerker de siste årene. I 2015 kom det hele sju nye fuglefrimerker, med toppmeis, blåmeis og hubro i handelen fra januar. I oktober samme år fulgte Posten Norge opp med frimerker av linerle, steinskvett, praktærfugl og ærfugl. I januar 2017 kom det så frimerker med motiver av dvergfalk og lerkefalk. Hubro-frimerket ble utformet av Inger Sandved Anfinsen basert på et fotografi tatt av Stig Tronvold/NN, mens de øvrige har motiver laget av Viggo Ree.

Tidsaktuelle motiver

Det er på ulike måter tidsaktuelle motiver på de tre frimerkene som kommer i handelen i januar. Lappugle har lenge vært en svært fåtallig hekkefugl i Norge, men de siste årene har det virkelig tatt av med hekkefunn i de dype skoger i Hedmark fylke. I år ble det gjort hele 120 hekkefunn i Hedmark! Ikke verst med tanke på at det første hekkefunnet av arten i fylket kom først i 1989.

Snøugla har en sirkumpolar utbredelse, og holder til på treløs tundra eller høyfjellsvidder i arktiske strøk. Satellittsendere på snøugler har vist at arten kan tilbakelegge store avstander utenfor hekketiden. Arten hekker uregelmessig, og antall hekkende par varierer med tilgangen på smågnagere. Det er lenge mellom de gode hekkeårene for snøugle i Norge, men i 2011 ble det påvist at minst 43 par hekket eller gjorde hekkeforsøk her til lands. Dessverre har arten en negativ bestandsutvikling, og den ble nylig inkludert på den globale rødlista for første gang.

Fjellvåk ble valgt til Årets fugl i 2014 av NOF. Resultatene av kartleggingen viste at den norske hekkebestanden var på 2000-5000 par det året, som ble vurdert til å være et middels godt år for arten. Mens de fleste nordmenn aldri har sett snøugle eller lappugle, er fjellvåken sammen med tårnfalken den mest tallrike rovfuglen i høyereliggende strøk.

Trekløveret lappugle, snøugle og fjellvåk har det til felles at de hovedsakelig lever av smågnagere. Stedvis ligger det an til et godt smågnagerår i 2018, meldingene fra de hedmarkske skoger er i hvert fall at det ser lovende ut med tilgangen på smågnagere.

50-års jubileum som ornitolog

Viggo Ree ble født i juni 1950 og tilbrakte de seks første årene av sitt liv på en gård med mange husdyr i Nordre Osen i Åmot kommune i Hedmark. Han har tegnet dyr siden han var halvannet år gammel. De to første skoleårene gikk han på Deset skole i samme kommune. Sommeren 1958 flyttet familien til Jeløy i Moss. Fugleinteressen ble vekket for fullt i januar/februar 1967, da han ble kjent med den tre år yngre Jon Eivind Ansmo (nå Eivind Sørnes) på Jeløy. De to var nesten daglig sammen i felt med kikkert og sommerfuglhov fram til 1970, da Viggo var ferdig med gymnaset. I 1965 ble Moss Feltbiologiske Ungdomsforening (MFU) etablert, og de to tenåringene ble aktive innen denne gruppen fra 1967. Hovedforeningen – Norges Feltbiologiske Ungdomsforening (NFU) – ble startet av Magnar Norderhaug og Bjørn Bjørnsrud i 1962. Dette var forløperen til Natur og Ungdom. Allerede høsten 1967 overtok Viggo formannsjobben i MFU etter Tore Hoell, som var initiativtaker til avdelingen i Moss. Viggo var formann ett år, da Jon Markussen tok på seg ledervervet høsten 1968. I løpet av disse 50 årene har det blitt mange ornitologiske opplevelser og utfordringer for både Viggo og andre som var engasjerte i MFU-miljøet i Mossedistriktet på 1960-tallet.