Prosjekter:

Snøugla har gått sterkt tilbake som hekkefugl i Norge de siste tiårene, og arten er oppført som «Sterkt truet» i den norske rødlista for truete arter. Nylig ble den flyttet fra «Livskraftig» til «Sårbar» på den internasjonale rødlista, hovedsakelig på grunn av en dokumentert bestandsnedgang og en langt lavere verdensbestand enn tidligere antatt. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Naturmuseum-Universitetet i Agder (UIA) og Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har drevet et overvåkings- og forskningsprosjekt på snøugle i Norge siden 2005. Formålet har blant annet vært å kartlegge bestanden og avdekke vandringsmønsteret til denne store og hvite arktiske ugla. I hekkeårene 2007, 2011 og 2015 ble til sammen 22 voksne snøugler fanget og påmontert satellittsendere i Finnmark og Troms, slik at man kunne følge deres vandringer. Disse merkede uglene har vandret fram og tilbake mellom Norge og områder østover både til Tajmyr og Novaja Semlja i Nord-Russland i de påfølgende årene på leting etter gode hekkeforhold.

Lemen er hovednæring for snøugla i hekketiden, og økende forekomster av denne og andre smågnagere i mange fjellområder i Nord-Norge våren 2019 gjør at mulighetene for hekking kan være til stede i år. Det norske snøugleprosjektet har allerede fått inn noen observasjoner fra denne landsdelen nå i vår, men vi ønsker flere tilbakemeldinger fra publikum som ser snøugler. Opplysninger kan rapporteres til NINA-forsker Karl-Otto Jacobsen (koj@nina.no / mobil 99 63 84 30). Snøugla hekker i fjellet, og i april/mai er de på leting etter aktuelle hekkeområder med nok mat. Snøugla sitter gjerne på forhøyninger i terrenget, og hvis man speider i horisonten er det ikke så vanskelig å få øye på en snøugle selv om en hann kan være hvit som snøen som omgir den. Ved eventuelle observasjoner er det ønskelig at vi får opplysningene så raskt som mulig og med så god stedsangivelse som mulig, slik at vi kan følge opp og sjekke forekomsten.

Prosjektet er også interessert i å få opplysninger om hekkefunn fra tidligere år. Foruten at det er nyttig for å ha en bedre kunnskap om utviklingen av hekkebestanden, er dette også viktig informasjon for å kunne ivareta snøuglenes hekkeområder for fremtiden. Alle opplysninger prosjektet mottar vil bli behandlet konfidensielt.