Prosjekter:

Hvordan har arbeidet for horndykkeren gått – 10 år etter?

Flere ting kan påvirke hekkebestanden av horndykker negativt. Ifølge Verdens naturvernunion (IUCN) er hovedtruslene mot arten menneskelig forstyrrelse, skogshogst rundt vann der arten hekker (med hydrologiske følger som fører til færre invertebrater, som er viktig føde), skiftende vannføring i vassdrag og utsetting av fisk (regnbueørret nevnes spesielt). Flere av disse faktorene er aktuelle også her til lands. Kartleggingsarbeid i Nordland viser at tekniske inngrep og forstyrrelser mange steder utgjør en trussel. Dette blir dokumentert og diskutert i de siste to års rapporter fra fylket, inkludert fjorårets kartlegging i Bodø kommune. Situasjonsrapportene fra mange av lokalitetene undersøkt i Hamarøy, Tysfjord og Vesterålen i 2019 bekrefter at slike påvirkningsfaktorer er et problem. Også i år ble det påvist menneskelige inngrep og mulig/sannsynlig forstyrrelse ved en rekke lokaliteter, inkl. tap av kantvegetasjon, fiske og hytteliv. Det ble oppdaget en del fysiske inngrep (f.eks. omfattende nydyrking ved Frøskeland, Sortland) o.l. under feltarbeidet som kan påvirke bestandene. Det er også essensielt med skjøtsel i verneområder som er viktige for horndykker, og at lokaliteter med betydningsfulle forekomster vernes etter naturmangfoldloven eller beskyttes på andre måter.

Handlingsplanen fra 2009 inneholder flere tiltak som med fordel kan evalueres og oppdateres (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Blant de mest interessante er restaureringstiltak med revegetering av kantsoner med siv og kratt i områder hvor dette har forsvunnet. Masseuttak for å øke det permanente vannspeilet i hekkevann som er i ferd med å gro igjen pga. overgjødsling ble også foreslått. Ti år etter at handlingsplanen ble laget, er det nødvendig med en statusrapport som viser hvordan dette arbeidet har gått.

Et godt tidspunkt for oppdatering av handlingsplan

Når NOF mener det nå haster å oppdatere handlingsplanen, skyldes det også at kartlegging de siste årene har gitt oss ferske situasjonsrapporter fra ulike deler av landet. I Troms har hekkebestanden blitt overvåket siden 2001, og i Nord‐Trøndelag ble totalkartlegginger gjennomført i 2010 og 2016. Også i Buskerud følges arten opp gjennom årlige tellinger, og i Oppland har bestanden i Vardal/Snertingdal/Biri blitt overvåket siden 2006. I 2018 ble også sørlige deler av Trøndelag (tidligere Sør-Trøndelag) kartlagt. Kartleggingsarbeidet i Trøndelag ble videreført i 2019. Flere delbestander i Nordland er også undersøkt. Selv om vi i enkelte viktige fylker for horndykker, som Hedmark og Finnmark, ikke har like oppdatert kunnskap, bør man nå prioritere oppdatering av handlingsplanen.

Kartlegging i Tysfjord, Hamarøy og Vesterålen i 2019

At Hamarøy ble valgt ut som undersøkelsesområde i årets kartlegging, skyldtes blant annet tidligere kjente opplysninger fra kommunen. Fjeldså (1980) oppgir at arten hekker i 19 vann i kommunen, med en samlet bestand på 45 par. NOF var også kjent med betydelige antall horndykkere i Hamnvatnet og Storvatnet i Tysfjord, og har nå oppdatert kunnskapen om artens tilstedeværelse her. Etter grundige kartlegginger av horndykker i Lofoten i 2016 og 2017, var det dessuten nå Vesterålens tur. Også her foreligger det en del registeringer av nyere dato, men uten at man har foretatt mer systematiske undersøkelser med søkelys på denne arten spesielt.

Samlet sett ble det registrert 81 par horndykkere ved 34 lokaliteter i Tysvær, Hamarøy og Vesterålen i 2019. Det samlede bestandsestimatet for området er 100 – 117 par.

Referanser

Direktoratet for naturforvaltning 2009. Handlingsplan for horndykker Podiceps auritus. Rapport 2009-7. 32 s.

Fjeldså, J. 1980. Forekomst av fugl i vann og våtmarksområder i Salten, Ofoten, Vesterålen og Lofoten. Tromura, Tromsø Museums rapportserie. Naturvitenskap Nr. 4.