Hopp til hovedinnhold

BirdLife Vestfold

Ingen senketunnel ved Ilene naturreservat?

På tampen av 2018 inngikk partene i Bypakke Tønsberg-regionen en intensjonsavtale om fastlandsforbindelse til Færder som innebærer at senketunnelen ved Ilene natureservat blir skrinlagt. Dersom avtalen holder helt i mål er det en betydelig seier for NOF og andre som har jobbet mot naturinngrepet.

Av NOF avd. Vestfold

Publisert 08.01.2019

Intensjonsavtalen legger opp til at det bygges bru fra Ramberg til Smørberg. Også denne løsningen innebærer negative konsekvenser for landskap og naturmangfold, men er alt i alt en foretrukket løsning. Saken må behandles i Tønsberg bystyre, Færder kommunestyre og Vestfold fylkesting, men avtalen kom fordi det ikke har vært mulig å oppnå et flertall for senketunnelen. NOF vil spesielt takke de politiske kreftene som har stått på vår side i denne saken, og håper flest mulig nå mobiliserer for beskyttelsen av ett av norges viktigste naturareal. Når vi bygger må man unngå å ødelegge våre viktigste naturverdier. Tunnel langs bunnen av Ilene naturreservat er stikk i strid med et slikt prinsipp, siden det kan ødelegge et naturområde av nasjonal og internasjonal verdi.

Arealendringer er hovedårsaken til at hver femte art i Norge er blitt utrydningstrua. Vi må stanse det farlige tapet av natur og økosystemer. Da må Norge bli arealnøytrale; det betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur. Skal transportsystemet i Norge bli mer miljøvennlig må alle miljøhensyn tas i betraktning, Myndighetene må derfor sørge for at man bygger veier og jernbane på den mest skånsomme måten, og at utbyggingen ikke kommer i konflikt med viktige naturverdier. Et minimumskrav til samferdselsutbygging må være å unngå fysiske inngrep og påvirkning på lokaliteter som er vernet via kongelig resolusjon, slik Ilene er.

Derfor er intensjonsavtalen godt nytt, men siden prosessene enda ikke er avsluttet minner vi på de sentrale miljøverdiene som er truet av en senketunnel. 

Potensielt store konsekvenser

Ilene naturreservat er et område av global betydning, og må forvaltes på best mulig måte. Der ferskvann fra Aulielva møter saltvann over vide, langgrunne flater, er det stor produksjon av planter, fisk og smådyr, ikke minst viktig for alle fuglene som har Ilene som et viktig matfat. En trasé med senketunnel ville ifølge utredningene få stor negativ påvirkning også innenfor vernegrensene. Her er noe av det som står på spill:
  • Truer ålegraseng: Den sørøstre delen av Ilene naturreservat og områder langt utenfor reservatgrensen inngår i et sammenhengende ålegrassamfunn med svært høy verdi. Større forekomster av ålegrasenger er uvanlige og til dels sjeldne. Ålegrasenger er svært produktive og viktige marine økosystemer, og blant annet oppvekstområder for den trua kysttorsken. Senketunnel Kaldnes–Korten medfører et sannsynlig tap av nesten 50 mål bløtbunn og ålegrasenger, og det er usikkert om de marine verdiene vil kunne ta seg opp igjen. Eventuell regenerering vil ta flere tiår. Et område på 15 til 20 mål av ålegrasforekomsten vil dessuten bli beslaglagt permanent.
  • Fjerning av bunnsedimenter: Reservatet vil bli forringet med fjerning av bunnsedimenter i en bredde på 180 m i anleggsfasen og det vil ta mange år før området gror til igjen. Det er også fare for at gravingen i bunnsedimentene vil gjøre at sikten i vannet blir kraftig svekket i store områder utenfor anleggsområdet og reduserer fødetilgangen for dykkende fugler i hele området. Tungmetaller og kjemikalier fra mer enn 70 års verftsindustri på Kaldnes medfører risiko for miljøskade og forurensing når sedimentene blir forskjøvet og/eller fjernet.
  • Endring av strømforhold: De undersøkelsene som er gjort gjennom modellsimulering viser at en senketunnel vil medføre endringer i strømforholdene ved selve tunnelen, utfyllingen og ved Kaldnes. Senketunnel og utfyllinger vil generelt føre til en innskrenkning av vannmassenes bevegelser i Byfjorden og særlig inn mot Kanalen. På sikt vil konsekvensen av dette kunne være mer stillestående vannmasser. Hvis man ikke kan opprettholde utskiftningen av vannmassene på dagens nivå, vil dette få konsekvenser for hele økosystemet, inkludert selve reservatet. Stillestående vannmasser blir som kjent ofte oksygenfattige, og det vil da dannes hydrogensulfi.

 

Grågås
Ilene og Presterødkilen er to våtmarkslokaliteter med umiddelbar nærhet til Tønsberg by. Områdene preges av strandenger, mudderbanker og grunne brakkvannsområder. Plantefloraen er spesielt rik ved Ilene, mens ved Presterødkilen finnes store arealer med takrør. Begge områdene er vernet som naturreservater og i kombinasjon har de status som Ramsarområde. Kortnebbgåsa raster i begge reservatene under vårtrekket i april, mens grågåsa (bildet) opptrer i størst antall på ettersommeren og høsten. FOTO: Paul Shimmings