BirdLife Trøndelag

Åpent brev til Verdal kommune og Trondheim havn IKS

Under årets TV-aksjon samlet hele Norge inn penger for å stanse utslipp av plast til havet. Prisverdig bidrar Norge til å redusere avskogingen i Brasil og redde torvmyrer i Indonesia. Men også vi har natur som det er ekstra viktig å beskytte. Ved Ørin i Verdal finnes for eksempel et av Norges siste relativt intakte elvedelta. Slik natur hører med til den aller mest produktive naturen vi har i Norge. Ørin er av denne grunn utpekt som et globalt viktig område for fugler og naturmangfold, men her ønsker altså dere, Verdal kommune og Trondheim havn, å dumpe 955 000 m³ stein for å tilrettelegge for 250 dekar med industritomt.

Vi er mange som har påpekt galskapen i dette. En plan som så dagens lys for første gang i 1987 tåler ikke et kritisk blikk i 2020. Industri kan legges mange steder, og kunnskapen om områdets umistelige verdi er godt kjent. I en tid da samfunnsansvar og bærekraft er honnørord som det private næringslivet strekker seg etter, er det vanskelig å se for seg at dette kan være en attraktiv tomt for bedrifter.

Den nasjonale arealpolitikken sier at man skal bygge der naturverdiene er minst. I et forsøk på å stanse videre nedgang i bestandene til arter som tidligere var vanlige og sikre bærekraftige økosystem, vedtok Stortinget i 2016 en handlingsplan for naturmangfold. Dette som en direkte oppfølging av konvensjonen for biologisk mangfold (CBD). Men det er kommunene som er tildelt å ta mye av ansvaret for oppfølgingen. Dette er et ansvar som lokalpolitikerne må ta. Bedrifter og næringsliv kan ikke leve med å bli tilbudt noe som er et betydelig bidrag til verdens naturkrise.

Ved Ørin gir brakkvannsdeltaet oppvekstvilkår for brisling, noe både hobbyfiskere og større fisk som sei og sjøørret vet å sette pris på. Svenske ærfugler, en del av en bestand som nå er sterkt truet, feiter seg opp her før de trekker mot Bottenvika. Mudderflatene er rastested og matkammer for trekkfugler fra store deler av den nordlige halvkule, mange skal helt til Afrikas kyster.

Norges siste elvedeltaer er nødvendige «bensinstasjoner» for hundretusener av sultne trekkfugler som trenger et nettverk av steder å finne mat på reisen. Deler av Ørin er dessuten også vernet etter konvensjonen for våtmarker (Ramsar), men dersom man går videre med planene om igjenfylling vil dette helt klart påvirke verneområdene negativt ved at spisskammersene innerst på Ørin blir omgjort til en steinørken, spesielt kritisk ved flo sjø.

Når intensjonsavtalen mellom Verdal kommune og Trondheim havn IKS spesielt nevner at hensynet til Ramsarområdet skal ivaretas, er det et godt utgangspunkt for å se med et nytt blikk på hele prosjektet. Kunnskapen og erkjennelsen av Ørins verdi har økt siden gjeldende reguleringsplan ble godkjent i 2007. Konsekvensutredningen som ligger bak, er enda eldre.

Forskriften om konsekvensutredning § 28 fastslår at dersom det går lang tid fra gjennomført høring av konsekvensutredningen til tidspunkt for endelig vedtak, skal ansvarlig myndighet forvisse seg om at oppdatert kunnskap legges til grunn for sluttbehandling av saken, jf. § 29. Siden 2007 har vi også fått en naturmangfoldlov og en vannforskrift som legger vekt på at utfyllinger i sjø alltid skal være siste vurderte alternativ – og helt nødvendig.

Næringsliv og industri skal vi ha. Men vi kan ikke legge til rette for mer av dette i fjæreområdene på Ørin nord. Vi oppfordrer Verdal kommune og Trondheim Havn IKS til å skrinlegge dette høyst kontroversielle prosjektet.