BirdLife Rogaland

Klage på godkjenning av nydyrking av 17 dekar ved gnr. 51, bnr. 1 (Bergene) i Time kommune

NOF Rogaland påklager vedtaket, og ber om at den får oppsettende virkning.

Vi takker for oversendt sak inkludert kart. Vedlagte sak virker godt behandlet, og vi setter stor pris på at Time kommune opplyser hvordan sakene er behandlet etter tilgjengelig kunnskap om naturverdier og Naturmangfoldloven. I dette tilfelle er NOF avd. Rogaland uenig i konklusjonen.

NOF avd. Rogaland vil fraråde oppdyrking i dette området. Dette har sin bakgrunn i tap av biologisk mangfold, som Stortinget har sagt skal stoppes. Vi mener en oppdyrking av området går utover naturtyper og fuglearter som er viktig å bevare skal dette målet nåes. For å hjelpe kommunen med denne oppgaven har Stortinget vedtatt naturmangfoldloven. I tillegg har kommunen fått verktøy som rødlisten for fugl og rødlisten for naturtyper, for å nevne noe. Innvirkning i den aktuelle saken blir forklart under.

I dette skrivet trekkes frem bestemmelser i den nevnte naturmangfoldloven (kapitell 2) som vi mener har betydning for vedtaket. Videre beskriver vi vår kjennskap til fuglelivet i området.

Om området:

Søknaden omfatter et areal på 29 dekar, og 17 dekar er godkjent av kommuen til nydyrking. 20 dekar er myr (mot vest). Deler av myra (6 dekar ifg. Time kommune, noe større område ift. registrert myrområde hos Fylkesmannen, minst 8 dekar), og viltområde mot øst mener kommunen kan oppdyrkes. Myra er registrert som et viktig viltområde for våtmarksfugl. Undertegnede var på befaring i området 18.07.11. Vestlige deler av tillatt nydyrkingsområde fremstår som et svært spennende myr- og fuktareal. Også lavereliggende områder, blant annet mot Karlsbu i nord er fuktmark, med tuer, mose og starr. Bergtoppen er naturligvis et tørrere område, mer dominert med gress. Østlige deler har krattskog og trær. Sammen med et område sør for veien ned mot Varhaug fremstår hele det omsøkte området som et svært spennende restareal i et enten neddyrket eller mer nedbeitet område. Dette gir rom for naturmangfold og mosaikklandskap. Myr- og sumpområde er nevnt spesielt i nydyrkingsforskriften som areal med stor verdi.

Betydning for fugl:

Karakteristiske hekkearter i et slikt område er rødstilk, storspove og enkeltbekkasin, og området er som nevnt også registrert som et viktig område for våtmarksfugl. Storspove står oppført som «nær truet» på den nasjonale rødlisten. Restareal som dette utgjør viktige hekkeområder for en rekke spurvefugler som sivspurv, heipiplerke og en rekke andre arter. De siste tre vårene/forsomrene (mai/juni 2009-2011) har det synget gresshoppesanger i området. Dette er en art som stiller store krav til hekkebiotop, men som er typisk i viktige restareal på Jæren. Gresshoppesanger er oppført som «sårbar» på den norske rødlista.

Paragraf 7 (prinsipper for offentlig beslutningstaking i paragraf 8 til 12)

«Prinsippene i §§ 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen». Paragraf 10, som sier at man skal ha en økosystemtilnærming, det vil si at man ser større områder under ett, og tar hensyn til de ulike områdenes funksjonsområde i et større perspektiv: «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for». Den samlede belastningen skal det taes hensyn til. Denne paragrafen mener vi er viktig, da tapet av tillatt oppdyrkningsfelt vil kunne ha virkning på tilgrensende områder. Viltområdet rundt myra er delvis fuktareal, og henger på en naturlig måte sammen med myrområdet. Til sammen utgjør de en biologisk enhet. Vi er redd for at også myras betydning for våtmarksfugl og annen fugl vil forringes dersom områdene rundt blir ytterlig neddyrket. Dette bør vurderes nøyere, og vi kan ikke se at dette aspektet er tatt hensyn til i vedtaket. Vår konklusjon er at dette er uakseptabelt ift. naturmangfoldlovens paragraf 10, og vi mener således at kommunen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til naturmangfoldet i denne saken. Det går også fram i sakspapirene at grunneier planlegger å senke deler av nydyrkingsfeltet. Dette kan gjøre inngrepet særlig alvorlig, og vi er bekymret for påvirkning på selve myra.

Generelt om nydyrking i områder registrert som viktige i naturbasen:

Vi viser til naturmangfoldloven og nasjonale målsetninger, som skal sikre sjeldne naturtyper og levedyktige bestander i sitt naturlige utbredelsesområde. Time kommune har et stort ansvar for å ta selvstendige vurderinger slik at arter ikke havner på rødlisten, og at arter som står der, kommer seg ut av uføre. Målene i paragraf 4 og 5 i Naturmangfoldloven går på selve grunnlaget for naturmangfoldloven. Paragraf 5: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av». Naturtyper og arter man er redd skal forsvinne fra norsk fauna dersom de negative faktorene for arten fortsetter å virke, står på rødlisten. Disse skal man selvsagt ta særlig hensyn til. Det er likevel verdt å merke seg at naturmangfoldlovens intensjon er at naturtyper og arter ikke skal komme inn på rødlisten. Dette ligger som selve basisen i naturmangfoldloven, og er dens hovedmål. Kommunen må derfor ha en tilnærming til naturforvaltning som hindrer nye arter å komme inn på listen. En god arealpoltikk er den viktigste brikken i denne sammenheng. Rødlisten skal ikke brukes utkritisk (spesielt med tanke på den mangelfulle registreringen og observasjonsvirkesomheten i Jærens restareal), men sammen med naturmangfoldloven.

Rundskrivet om nydyrking (mai 1997) med basis i jordlovens paragraf 11 slår fast at det ikke bør gis tillatelse til nydyrking der det finnes sjeldne arter. Dette inkluderer absolutt arter på rødlisten. I tillegg mener NOF avd. Rogaland at dette får betydning for saksbehandling av nydyrkingen. Registreringer av arter som er sjeldne eller viser en nedadgående bestand i regionen, og som har naturlige leveområder her, bør få innvirkning for utfallet av kommunens behandling.