BirdLife Rogaland

Artsutvalget av fugler på myr avhenger av geografisk beliggenhet, type myr, landskapsmessige kvaliteter og særegenheter i nærliggende arealer. Myr og våtmark er generelt viktige biotoper for vadefugler, gressender, kjerrsangere, riksefugler, en rekke spurvefugler m.m. Men fugler er bare unntaksvis knyttet til én enkelt biotop, og forflytter seg som regel mye gjennom døgnet og året. Et variert landskap som imøtekommer de ulike behovene fuglene har er ofte avgjørende for at de finner gode leveforhold. Tradisjonelt har norske jordbruksområder bestått av slike varierte landskap, med mosaikker av dyrket areal, beitemark, våtmarker og blomsterenger. Dessverre er det ofte de landskapstypene som bidrar til denne diversiteten som er mest utsatt for nydyrking, ofte i regioner der presset også historisk sett har vært betydelig.

Myrrikse (sterkt truet; EN), åkerrikse (EN), vipe (EN), svarthalespove (EN), brushane (EN), storspove (sårbar; VU), vannrikse (VU), gresshoppesanger (nær truet; NT), stær (NT), taksvale (NT) og gulspurv (NT) er noen av norske fugleartene på rødlista som kan bli berørt når arealer nydyrkes. Regionalt har oppdyrking av areal hatt store konsekvenser for fuglelivet. Ikke minst gjelder dette i intensivt drevne jordbruksområder som Lista i Vest-Agder og Jæren i Rogaland.

Nei til nydyrking i Klepp

Erfaringsmessig har det vært vanskelig å få gjennomslag for klager på tillatelser til nydyrking, men i en sak på Bore i Klepp kommune har vi i år fått gjennomslag. En bonde søkte om tillatelse til å dyrke et areal på 5 dekar som grenser opp til Jærstrendene landskapsvernområde, og hadde allerede gått i gang med arbeidet. Det aktuelle området var registrert som et viktig naturområde, og administrasjonen i kommunen innstilte på å avslå søknaden om dyrkingstillatelse. Kommunepolitikerne mente likevel at det ikke var viktige naturverdier i området, og ga bonden dyrkingstillatelse. I samarbeid med Naturvernforbundet i Rogaland sendte vi en felles klage på dyrkingstillatelse.

Typisk nok avviste kommunepolitikerne klagen, men da saken gikk videre til fylkesmannen til endelig behandling, fikk vi medhold i klagen. Bonden får ikke jordbearbeide, gjødsle, så, sprøyte eller kalke det aktuelle området. Eventuell leplanting må skje med godkjente treslag. Fylkesmannen sitt vedtak er endelig og kan ikke påklages. 

Trusler mot vipemarker

Vi har også klaget på to andre dyrkingstillatelser. Den ene gjelder et område på Mossige i Time kommune som er registrert som et kjerneområde for vipe. Nok en gang samarbeidet vi med Naturvernforbundet i Rogaland om en klage. Denne er ikke endelig behandlet i kommunen ennå, men klagen har i alle fall blitt gitt oppsettende virkning. Det betyr at grunneier ikke kan gå i gang med nydyrkingen før klagen er behandlet. Om kommunen selv vil omgjøre tillatelsen gjenstår å se, men hvis ikke går også den til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Den siste saken gjelder en tillatelse til nydyrking av et areal i kanten av et myrområde på Bjelland i Hå kommune. Den ble sendt fra NOF avd. Rogaland alene rett før ferien (20. juni). Der har vi ennå ikke fått noen tilbakemelding fra kommune, og venter i spenning.

Når det gjelder dyrkingssaker generelt er det positive signaler fra regjeringen ved at det er foreslått endringer i nydyrkingsforskriften som vil innebære et generelt forbud mot nydyrking av myr av hensyn til klima. Dette er en oppfølging av blant annet klimaforliket i Stortinget. Blir dette vedtatt, blir det sannsynligvis små eller ingen muligheter for lokale dispensasjoner fra det generelle forbudet. Forhåpentligvis vil disse bestemmelsene bli vedtatt, og da kan det kanskje gjøre det mindre nødvendig at vi stadig må sende klager på dyrkingstillatelser som gis for de få gjenværende myr- og våtmarksområdene vi har.