BirdLife Rogaland

Viktige vipemarker på Jæren

Det er dokumentert tydelig tilbakegang i bestandene hos flere arter tilknyttet det norske kulturlandskapet, blant annet vipe og storspove. En nedgang i vipebestanden ble observert allerede under Atlasperioden (1970-1990), og den negative utviklingen i bestanden har fortsatt fram til i dag. Det er flere eksempler på lokale og regionale nedganger i hekkebestanden av vipe. Hekkebestanden ligger nå sannsynligvis i intervallet 7500 - 10 000 par. Det er betydelig mindre enn estimatet i Norsk hekkefuglatlas, der man opererte med 40 000 - 80 000 par (1970- 1990). Resultatene fra NOFs landsdekkende kartlegging av vipe som «Årets Fugl» i 2012 indikerer en samlet nedgang på 75 % i Norge i løpet av de siste 15-20 år. Arten er nå sterkt truet.

Årsakene til tilbakegangen har flere årsaker, men det er selvsagt særdeles viktig å sikre vipas hekkemuligheter. Jæren er fortsatt et kjerneområde for arten, og Rogaland er det fylket med flest viper i hele landet. Bevaring av de viktige vipemarkene ved Mossige i Time kommune var en hovedmotivasjon for at NOF og Naturvernforbundet klaget på en nydyrkingstillatelse. Vi bringer her utdrag fra rådmannen i Time sin innstillig. Siden politikerne i Time avviste rådmannens innstilling 30. august, og opprettholdt sitt vedtak om nydyrking, går saken nå til Fylkesmannen i Rogaland for endelig klagesaksbehandling.

Utdrag fra rådmannens innstilling

Mossigemarkene var kjent som et stort, sammenhengende myrområde for noen år siden. En stor del av disse myrene er nå oppdyrket, drenert eller gjødslet opp til innmarksbeite.

Tor Magne Bøe ønsker å dyrke et 15 dekar stort, fuktig beiteareal ved siden av Mossigebekken og en registert viktig naturtype. I tillegg er arealet registrert som nasjonalt viktig viltområde for vipe.

I gjeldende landbruksplan for Time kommune heter det: «Store samanhengande dyrka areal vert stadig meir vanleg. Dette gjer at dei udyrka, naturprega areala, som er leveområda for ei rekke ville planter, insekt, fugler og dyr, stadig krympar.» Derfor er det et av målene i landbruksplanen, under punkt 2 om miljø, å sikre varig vern av areal som er viktig for det biologiske mangfoldet.

Det er kun noen få områder i Time kommune som er registrert som viktig naturtype og som ikke ligger i lyngheiområdene øst i kommunen. Etter rådmannens vurdering er det viktig å verne og bevare de siste restarealene med fuktig beite, og spesielt når de i tillegg har en bufferfunksjon mot et areal registrert som viktig naturtype. Mange fuglearter og insekter, spesielt bier, trenger slike restarealer i jordbrukslandskapet for å finne næring.

Rådmannen vurderer det driftsmessige behovet for nydyrkingen her som mindre viktig enn vern av arealet som en viktig buffersone mot avrenning av næringsstoffer til Håelva og restareal for biologisk mangfold bl.a. I tillegg vurderer rådmannen det som viktig å forholde seg til retningslinjene i den nylig vedtatte, gjeldende landbruksplanen for Time kommune, bl.a. mht. forutberegnelighet og likebehandling.

Miljøkrav også til jordbruket

I jordbruksmeldingen regjeringen la frem i fjor fremhevet de ønsket om et jordbruk med «grønn konkurransekraft» som stiller krav til både økt lønnsomhet og redusert miljøpåvirkning. I naturmangfoldmeldingen fra 2016 skrev den samme regjeringen at «det grønne skiftet» legger til rette for produksjon og forbruk med langt mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag.