BirdLife Rogaland

Omfattende fellingstillatelser gitt av Finnøy kommune

I starten av mai ble NOF gjort oppmerksom på at en grunneier i Finnøy kommune hadde fått tillatelse av kommunen til å skyte grågjess i hele mai måned, og at han hadde skutt gjess med den følge at det lå gåsunger igjen alene og sultet. På postlistene til Finnøy kommune fant vi 23 forskjellige søknader om skadefelling i 2018, og alle som hadde søkt hadde fått tillatelse. Totalt er det gitt tillatelse til å felle inntil 118 grågjess i kommunen. De fleste tillatelsene hadde en tidsbegrensning på fellingen fram til 10. april, men en tillatelse gjaldt ut april måned og to i hele mai måned. I flertallet av søknadene var det oppgitt et antall gjess som beitet på de arealene det ble søkt om fellingstillatelse for, og summeres alle disse tallene skulle det totalt være om lag 1500 grågjess som beiter og gjør skade på jordbruksarealer i Finnøy kommune.

Grågåsbestanden ser ut til å øke, både i Finnøy kommune og mange andre steder. Men tusenvis av gjess er det ikke – i 2015 ble det funnet totalt 84 grågåsreir i Finnøy kommune, eller med andre ord en hekkebestand på godt under 200 voksne individer. I tillegg kommer det nok noen flokker med ikke-hekkende individer. Dersom alle gjessene det er gitt fellingstillatelse på skulle bli skutt, ville det innebære at en ikke ubetydelig del av bestanden skytes ut.

Slapp saksbehandling 

En tillatelse til skadefelling skal primært være begrunnet ut fra en akutt skadesituasjon, og det er et krav at skade skal ha skjedd. Det betyr at skaden skal ha oppstått i inneværende sesong, og i et omfang som er av vesentlig økonomisk betydning for den skadelidte. Før felling plikter eier, bruker eller rettighetshaver i rimelig utstrekning å forsøke andre tiltak for å avverge skader. Det er et ufravikelig prinsipp at skadefellingsforskriften ikke praktiseres slik at det medfører en uthuling av lovens fredningsprinsipp, og skadefelling skal ikke brukes for å redusere en bestand.

Det kan virke som om observasjon av gås på et område i seg selv er tilstrekkelig grunnlag for å søke om og få innvilget tillatelse til skadefelling. Slik skal det ikke være. Kommunen er forpliktet til å foreta en konkret vurdering av den enkelte søknad, og om grunnlaget for å gi tillatelse i tråd med forskriften er oppfylt. Når det ser ut som det er automatikk i at alle søknader innvilges, er det god grunn til å stille spørsmål om det er foretatt en konkret vurdering slik det er forutsatt i forskriften.

Det må også nevnes at det er innført en ordning med tidligjakt på grågås i kommunene Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy fra og med 26. juli (15 dager før ordinær jaktstart). En forutsetning for tidligere jaktstart er at det ikke drives utstrakt skadefelling av grågås på våren. Denne forutsetningen ser det ut som om Finnøy kommune ikke har tenkt på.

Grågåsa skal ikke være fritt vilt!

To tillatelser var spesielt graverende, og de ble påklaget av NOF. Vedtakene gav tillatelse til jakt langt inn i yngletida, og dermed uthuler lovens prinsipp om fredning i yngletida. I ettertid har kommunen omgjort begge tillatelsene. Forhåpentligvis kan klagen også medvirke til at praktiseringen av skadefellingsforskriften generelt innskjerpes, og at vi unngår at det i realiteten blir jakt på gjess året rundt. 

Skadefelling av grågås ikke er en enestående sak for Finnøy kommune. Foregående år har det blitt gitt ulike fellingstillatelser både i Kvitsøy, Rennesøy, Sandnes og Klepp (og muligens andre kommuner i Rogaland). I noen tilfeller har skutte gjess blitt satt på stake/hengt opp til skrekk og advarsel uten at det har noen som helst virkning på andre gjess. Det er generelt høyst usikkert om skadefellingen har den ønskede effekt for å redusere skade, og det er også usikkert hvor stor den reelle skaden egentlig er. Enkelte hevder at så mye som 50 % av graset blir spist av gjess, andre er mer vage i å beskrive skaden.

Det er absolutt et behov for å få en bedre og mer kunnskapsbasert tilnærming til forvaltningen av grågås i fylket samlet sett. Slik det nå er, ser det ut som om det er nokså ulik tilnærming til skadeproblematikken fra kommune til kommune. Selv om grågåsbestanden har tatt seg opp, er det ikke akseptabelt at grågåsa skal bli fritt vilt året rundt.