BirdLife Nordland
Storflyplass på Leknes berører globale viktige våtmarker
Avinor vil bygge ny storflyplass i Lofoten, og foreslår samtidig ny vei mellom Leknes og Svolvær. De foreløpige planene viser at matjord, internasjonalt viktig våtmark, diverse bebyggelse og friluftsinteresser blir berørt. NOF i Lofoten vil kjempe for at våtmarkene skal bestå!
Av NOF Lofoten lokallag
Publisert 12.02.2020
Våtmarksområdene Kretjønna og store deler av Skullbruvatnet i Vestvågøy kommune inngår i området Avinor ønsker å etablere storflyplassen på, og disse arealene vil trolig bli delvis nedbygd eller påvirket på andre måter (forstyrrelser og kjemikaliebruk). Kretjønna og Skullbruvatnet er en del av det globalt viktige fugleområdet Leknes våtmarkssystem IBA (Important Bird and Biodiversity Area). I dette våtmarkssystemet, med flere dellokaliteter, hekker det 50-60 par horndykkere, noe som tilsvarende om lag 7 prosent av hele den norske hekkebestanden av arten. Av delområdene er Skullbruvatnet et av de aller viktigste for den truede horndykkeren, med 5-6 par.
Avinor har fått informasjon om Norges IBAer
Forlaget er uansvarlig av Avinor, som man må forvente følger med på internasjonale forpliktelser og diskusjoner om det globale naturmangfoldet. Hele 83 prosent av all våtmark har forsvunnet siden 1700, og spesielt våtmark gitt en status som IBA må beskyttes.
Så sent som høsten 2018 ga NOF Avinor et GIS-datasett og utvidet informasjon om de 80 IBAene i Norge. Dersom det skal etableres en storflyplass i Lofoten, må arealplanleggingen stå i høysetet. Å delvis bygge flyplassen ved allerede nedbygd areal kan være lurt, og et bedre alternativ enn de tidligere planene om flyplass midt i naturreservatet på Gimsøymyrene. Vi forutsetter at Avinor gjør alt de kan for å unngå inngrep i våtmarkene, og at myndighetene nå sikrer Leknes våtmarkssystem IBA for all fremtid.
Myndigheter og bedrifter over hele verden beskytter IBAer
Informasjonen fra IBA-konseptet brukes av land over hele verden til å utvide nettverket av verneområder. Både myndigheter, banker og bedrifter forholder seg til konseptet, og bruker det aktivt for å ta hensyn når det vurderes utbygging i nye naturareal. EU bruker informasjonen når de skal beskytte områder under fugledirektivet (Special Protection Areas (SPAs)). Mange land over hele verden har gjennom sin nasjonale lovgivning gjort formelle grep for å beskytte IBAer mot utbyggingsprosjekter.
Verdens IBAer utgjør et nettverk av globalt viktige fugleområder og områder for naturmangfold som er identifisert på bakgrunn av internasjonalt anerkjente kriterier. Områdene i Norge er identifisert av NOF i samarbeid med BirdLife International. Alle disse områdene har svært stor verdi for norsk naturmangfold, spesielt knyttet til artsgruppen fugler, også i en internasjonal sammenheng.
