BirdLife Svalbard

Stedsspesifikke retningslinjer for ilandstigningslokaliteter er en god idé

I dag er det ikke forbud mot ilandstigninger i nasjonalparker og naturreservater utenom fuglereservater og lokaliteter med ferdselsforbud i hele eller deler av året. Det er i dag imidlertid krav om at reisearrangører har godkjente stedsspesifikke retningslinjer før ilandstigning på enkelte lokaliteter. Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO)har utarbeidet slike retningslinjer for 19 lokaliteter, samt Wildlife Guidelines for polarrev, svalbardrein, isbjørn, hvalross, sel, hval og fugl. Disse er utarbeidet i samarbeid med forskere og eksperter fra Norsk polarinstitutt og NINA. I høringsnotatet foreslås det imidlertid å oppheve kravet om stedsspesifikke retningslinjer som skal erstattes med forskrifter for verneområdene som stiller konkrete og detaljerte krav til ferdsel. Kravene i disse forskriftene vil imidlertid bli mer generelle med hensyn til hvor ilandstigning og ferdsel på land kan foregå.

Birdlife Svalbard tror det er bra med forskrifter som stiller krav til hvilke hensyn som skal tas til dyrelivet og terrenget, men det kan hende at det som skrives i en lovtekst med forskrifter ikke er tilstrekkelig. AECOs Wildlife Guidelines er vesentlig mer detaljerte og veiledende enn hva en forskrift ofte vil være, og enda bedre for guiding av turister. Vi synes derfor myndighetene gjennom sysselmesteren bør innføre tilsvarende guidelines som skal gjelde for alle. For oss er det et vesentlig poeng at at all ferdsel på Svalbard bør stilles overfor de samme krav som organisert turisme. 

Hva skjer videre?

Cruiseindustrien bygger stadig flere nye skip med høy isklasse beregnet for å besøke blant annet de høyarktiske områdene. Selskapene bak disse fartøyene har ikke til hensikt å bruke Longyearbyen mer enn høyst nødvendig ved at passasjerer leveres og hentes på Longyearbyen lufthavn. Et stort antall fartøyer er meldt allerede i juni i år. Disse fartøyene ønsker å bruke hele Svalbard, og i liten grad nærområdet til Longyearbyen.

Turisme er basert på bruk av natur og kan lett bli forbruk av natur. Turismen ganger først og fremst eierne av turistselskapene. Naturen klarer seg selvsagt uten turistene. Et anerkjent internasjonalt prinsipp sier at «forurenseren betaler». Økt trafikk til Svalbard øker utgiftene til myndighetene som f.eks. får store oppgaver i berging når noe går galt. Naturen trenger ikke  turismen, men omvendt. Når man likevel velger å tilrettelegg for turisme, må det gjøres på en måte som skader minst mulig, og samtidig bidrar til en positiv sikring av varige arbeidsplasser i Longyearbyen.

Det finnes mange eksempler på at naturbasert turisme redder natur, for eksempel i Afrika, men det er knyttet til at arbeidsplassene i turismen gir lokale arbeidsplasser. Skipsbasert masseturisme til Svalbard gagner eierne av turistselskapene, gir noen få selskaper i Longyearbyen inntekter og skaper kaos i Longyearbyens gater i hektiske sommermåneder.