BirdLife Hordaland

Norsk Ornitologisk Forening avdeling Hordaland og Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte 19. og 20. februar en fylkesomfattende svanetelling. Kun 338 sangsvaner ble registrert, og de fleste ble sett i Bergen, Os og Osterøy kommuner, med henholdsvis 101, 35 og 35 fugler. Det ble ikke rapportert om en eneste sangsvane i Austevoll, Fitjar, Jondal, Odda, Eidfjord, Ullensvang, Ulvik, Fusa eller Fedje. Fusa pleier å være en god kommune for svanene, men denne gang var så godt som alt islagt her.

En tilsvarende telling for fem år siden ga 632 sangsvaner som resultat. Tilbakegangen er dermed sterk, noe de to siste vintrene er hovedårsaken til. Særlig fjorårets vinter var lang og hard for svanene, og det innløp melding om svært mange svaner som døde av sult. Det har også kommet en del slike rapporter i år, men ikke i samme grad. Grunnen er at langvarig islegging av vassdragene har holdt fuglene borte fra det tradisjonelle matfatet, som er vannplanter i grunne våtmarksområder. Svaner er store og robuste fugler som kan greie seg uten særlig mat i lang tid, men ikke så lenge som kuldeperiodene har vart de siste årene. Fuglene kan flytte seg til isfrie områder på sjøen, men her finner ikke sangsvaner mye egnet mat.

Mye av tilbakegangen skyldes at fuglene har sultet i hjel. Dette er selvsagt ille for de fuglene som bukker under, men det er ingen krise for bestanden. Bestanden er tilbake til nivået fra 1999, og dersom de kommende vintrene blir noe mildere vil bestanden trolig ta seg noe opp igjen. Det er naturens gang, dette. Fuglebestander tar seg opp ved gunstige klimatiske forhold, og reagerer motsatt når situasjonen blir vanskelig.

De kalde vintrene har faktisk gjort sangsvanene til tiggere! I utgangspunktet er dette ødemarksfugler som gjerne lever langt fra folk. Men sulten driver fuglene mot de få stedene med åpent vann som finnes. Velmenende folk har begynt å fôre dem med brød slike steder. Det tar gjerne lang tid før sangsvaner finner ut at brødmat er spiselig, men når først én fugl har skjønt dette, sprer det seg fort til de andre fuglene i flokken. Godt over halvparten av fuglene ved årets telling viste tydelig at de var blitt vant til å bli fôret av folk. Dette er noe disse fuglene har lært seg de siste to vintrene.

Den andre svanearten som finnes i Hordaland, knoppsvana, greier de tøffe vintrene langt bedre. Ved årets telling ble i alt 77 knoppsvaner registrert. Mange av disse ligger spredt parvis ved havner og utløpet av elver til fjordene, og en del slike par er nok oversett. Knoppsvanebestanden i Hordaland har økt betydelig de siste årene, og intet tyder på at framgangen har stoppet opp selv om det faktisk ble registrert noen flere knoppsvaner i fylket forrige vinter.

Svanebestanden i Hordaland har vært overvåket siden 1988, og det er meningen å gjennomføre slike tellinger med regelmessige mellomrom framover. Neste telling er planlagt om 5 år, men kan bli framskyndet dersom spesielle forhold tilsier det.