BirdLife Hordaland

Helgen 6.-7. mars 2010 arrangerte Norsk Ornitologisk Forening avd Hordaland en tilnærmelsesvis total opptelling av svaner i Hordaland, i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland. Lokale ornitologer ble mobilisert, men gjennom denne langvarige og spesielle vinteren har mange av fuglene måttet flytte seg til områder de vanligvis ikke benytter. Derfor ble også leserne av Bergens Tidende og Haugesunds Avis oppfordret til å rapportere inn funn av svaner.

Samlet ble 234 sangsvaner innrapportert under tellingen, samt 14 døde individer. Tilsvarende tall for knoppsvane er 98 individer pluss 1 død. Det er en sterk reduksjon i forhold til tilsvarende telling i februar 2006 for sangsvanene (632 ind. i 2006), noe som også var forventet. Men enda sterkere er framgangen for knoppsvana. I 2006 ble faktisk ikke en eneste knoppsvanne rapportert, selv om det nok fantes noen få slengere rundt omkring også den vinteren.

    * Sammendrag fra tellingen i 2006

Over tid har vi sett en vesentlig økning i mengden av overvintrende sangsvaner i Hordaland. Dette er trolig mer et utslag av at svanene har endret overvintringsområde mer enn at bestanden generelt har økt. I så fall er det ikke urimelig å anta at dette delvis er en tilpasning til et mildere vinterklima på Vestlandet. Da er det ikke annet å vente enn at en uvanlig kald, snørik og framfor alt langvarig vinter som den vi nå er i ferd med å legge bak oss, skaper en spesiell situasjon for svanene.

En del sangsvaner har uten tvil sultet i hjel. Funn av 14 døde sangsvaner i fylket i mars 2010 er helt avgjort et minimumstall. Alle disse er funnet i eller ved små råker eller korte elvestrekninger som fortsatt har vært isfrie. Fuglene har her hatt tilgang på litt åpent vatn, men arealet har vært svært begrenset og det som har vært av tilgjengelige vannplanter har vært kraftig nedbeitet. Det er grunn til å tro at det under isen i mange elver kan ligge en rekke døde sangsvaner som ikke er blitt registrert.

Storparten av svanene har likevel trolig forlatt de klassiske lokalitetene, enten til nære sjøområder eller ut av regionen. Sannsynligvis skjedde dette i stor grad etter den første uken av januar 2010. I alle fall går antall innrapporterte sangsvaner på www.artsobservasjoner.no kraftig ned på dette tidspunktet, og det holder seg lavt videre utover vinteren. Svanene som har dratt til lokale marine områder har vi fått brukbar oversikt over gjennom svanetellingen. De som har forlatt regionen vet vi ikke hvor de oppholder seg. Det er ikke rapportert om uvanlig store mengder sangsvaner i noen annen del av Sør-Norge, så det er ikke usannsynlig at de har dratt utenlands. Men det har vært kald og langvarig vinter også der, så tilværelsen har neppe vært problemfri der heller.

65% av sangsvanene (151 ind) ble denne gang registrert på saltvannslokaliteter. Normalt er det bare en mindre andel av sangsvanene som overvintrer hos oss som holder seg på sjøen, og de fleste steder er det lite næring å finne for dem her. De seinere ukene har nok mange av dem langt på vei vært avhengige av å bli foret av mennesker. Minst 107 av sangsvanene holdt seg på lokaliteter der de ble regelmessig matet av folk. Til vanlig spiser ikke sangsvaner brød, og de fleste av dem mangler tradisjon for å bli matet på denne måten. Det kan derfor være krevende å få sangsvaner til å forstå at brødmat faktisk er spiselig, men når de først har oppdaget det kan nok slik foring være en avgjørende faktor for at de skal komme seg over kneika som en slik vinter faktisk er.

Det blir spennende å se hvilke utslag denne vinteren får på sangsvanebestanden framover. Mange av fuglene er nok for øyeblikket i langt dårligere kondisjon enn de ellers pleier å være på denne årstiden. En sannsynlig konsekvens er at vårtrekket til hekkeplassene blir noe utsatt, inntil fuglene har bygget opp tilstrekkelige ressurser til å ta fatt på oppgaven. Dette kan igjen påvirke hekkeresultatet. Noen velger kanskje å oversomre på våre kanter, kanskje går noen også til hekkeforsøk her? I alle fall kommer vi til å prøve å organisere en tilsvarende svanetelling også neste vinter, forhåpentligvis kan dette skje på landsbasis.

Knoppsvanas markante framgang er påfallende. Sant nok har vi registrert at arten har fått et sterkere fotfeste i Hordaland de siste årene, særlig i de sørligste delene av fylket, men like i underkant av hundre registrerte individer denne vinteren er likevel vesentlig mer enn forventet. Knoppsvana er sterkere knyttet til marine gruntvannsområder enn sangsvana hos oss, og den synes å ha taklet vinteren vesentlig bedre. Kun en død knoppsvane er rapportert, men også dette er nok et minimumstall.