BirdLife Aust-Agder

Da alt var klart og alle på plass, tok turleder Rolf Jørn Fjærbu styringa, ba alle finne en bil de kunne sitte på med, og ledet følget ned til Landvikstranda. På vei ned møtte stærflokkene oss, både årsunger og voksne, sikkert 250 i tallet. Gulspurven dro til med de lettkjennelige strofene sine fra et tørt tre ved brygga, og selv om vi var mange og praten gikk, var det ikke lenge før rørsangeren lot seg høre både på både den ene og andre kanten. I sivet så vi også sivspurv og pilfink, og hagesangeren sang i krattet. Etter ei stund blandet også en myrsanger seg inn i koret. De erfarne fuglefolka forklarte hva vi hørte, men akkurat som på Sagvannet-turen til NOF i forrige måned, så imponerte også 13-årige Vemund Bjørnstad Glidje med kunnskapen sin. Han reagerte på det minste pip og bestemte fuglene i en fei. Håpet hans for kvelden var å få høre nattravnen for første gang.

Neste stopp for de fleste, for det ble litt sprekk i feltet når vi var så mange, var Åna som renner ut i Reddalsvannet fra nord. Det frodige landbruksområdet var som vanlig vakkert i solnedgangen, og enda vakrere ble det med trostenes sang som lydfølge. En måltrost med overraskende lyse strofer holdt noen av oss engasjerte ei lita stund. Imens kunne fortroppen rapportere om en myrhaukhann som hadde feid over jordene lenger framme, og den tok heldigvis en ekstrarunde slik at langt de fleste fikk se den. En høylytt munk ble avløst av en enda mer høylytt rødvingetrost på vei mot utløpet av elva.

Ved kanalen og løa hørte vi rørsanger, myrsanger, så toppender, silde- og fiskemåker, og noen fikk med seg en fjern sivsanger. «Rugde!» sa Vemund støtt, for en eller flere passerte stadig over oss. Noen av etternølerne hadde fått høre gulsangeren på vei ut, men den holdt nebb da flere av oss andre ville høre den på tilbakeveien.

Nesten ute ved bilene kom Rolf Jørn løpende fra baktroppen for å varsle om en mulig busksanger ved kanalen! Vi var ikke vonde å be og bråsnudde med en gang. I mørket der ute sto vi etter hvert samlet og hørte på den varierte sangen med de mange repetisjonene. Opp til åtte ganger repeterte fuglen strofene sine. De erfarne diskuterte karaktertrekk ved sangen, men skråsikre var det ingen som var. Det kunne være en smått avvikende myrsanger også. Det ble uansett en fin stund med ørene spisset i nattemørket som hadde seget på. Og i det fjerne kunne vi endelig høre en natteravn også! Litt svakt, men absolutt natteravnen.

På tilbakeveien stoppet undertegnede og Kjell Woxmyhr sammen med Vemund og mor Julie Bjørnstad for å høre natteravnen bedre. Endelig kunne de nyte spillet dens i sommernatta. Og kattuglenes tuting. Rammene rundt det hele kunne ikke vært bedre, og på tilbakeveien ventet forhåpentligvis åkerriksa. Vi svingte av flere ganger på veien gjennom Reddal ned til Landvik igjen, og myrsangere og rørsangere holdt stadig konsert for oss. Flere kattugler og en spillende enkeltbekkasin var bonus.

På Havstad ved Landvikvannet var det ikke vanskelig å finne hvor åkerriksa skulle være, og selv om vi ikke allerede hadde blitt fortalt at den spilte for fullt også denne natta, så hadde vi sett kolonnen med biler i veikanten. Kanskje hadde vi til og med hørt den om vi bare kjørte forbi med bilvinduene på gløtt, for «krex»-ene ga gjenlyd mot huset på oversida og dannet et flott ekko. Kanskje sto den der og kjeftet på seg selv? Dette var et høydepunkt på turen for mange av oss, og nok en art ble notert. Og en sommerkveld og natt rik på opplevelser og hyggelige samtaler ble notert i minnet!

(I Agderpostens artikkel om turen kan du også høre Rolf Jørns video med åkerriksas lyd.)